Førjulskos på Solbakken

Da var jammen Desember kommet ramlende inn over dørstokken på Solbakken.
Tida flyr, og mor får det for travlet for blogging når Didriksen også begynner å fly, hoppe, klatre, løpe, kokke, spille og alt det han måtte finne på. Utviklinga går i et rasende tempo, men selvsagt ikke unormalt sammenlignet med andre barn :)

Desember har heldigvis mye å by på som det er verdt å ta seg tid til.
Baking, rydding, pynting og familiekos. Og i dag, når Solbakken viser seg fra sin beste side med solskinn og gnistrende snø, er det hyggelig å invitere familie og venner på litt førjulskos. Pepperkakebaking stod på planen i dag, og det fikk bli ungenes oppgave:)
Litt usikker på om mesteparten av deigen gikk til kake eller mage, men det tok ikke lang tid før den gode lukta av nystekte pepperkaker fylte kjøkkenet. Litt gløgg til de voksne,en bolle med mandariner og praten om løst og fast laget en hyggelig atmosfære for de små bakermesterene.

En stor grautkjel ble satt på varmen, og middagen ble tilberedt :) Til og med nissen på låven måtte få en porsjon... Selv om det ble litt skummelt og liste seg ut igjen.

Det er ikke ofte en tar seg tid til å bruke en hel dag på disse enkle tingene, men når man først gjør det, så får man da også se at hvert sekund teller. Og man sitter igjen med en følelse av at livet er meningsfyllt og fullt av ØYEBLIKK!

Og med yndlingsmusikken på øret,tente lys i huset og ro i sjelen, velger jeg å legge vekk lap-top og sosiale medier til fordel for et evigvarende strikkeprosjekt.....

Published with Blogger-droid v1.7.4

Drømmen om høstferie blandt hverdagens forsømte gjøremål...

Det blir ikke mye tid til blogging og dagdrømming...for nå har Didriksen tatt beina fatt. Han går og går....og går....og går. Har tid til tre sekunder med ride ranke, før han fyker avgårde igjen. Det er mye som skal utforskes nå. Søpla, sauene hos naboen, tekoppen på stuebordet, og ellers alt som kommer innenfor rekkevidde. Det er travelt på Solbakken fram til leggetid... Så senker mørket seg, og stillheten og latskapen kommer ruslende inn, hånd i hånd... Og det er sjelden de går før natta har strammet grepet om de voksne. Lokker dem i seng med lovnader om dyp søvn, drømmer og mer energi i morgen... Klesvasken går ingensteds...

Det har blitt høst på Solbakken. Høstferie til og med...for hele familien. De siste dagene har sola gjort tilværelsen behagelig, men vi har allerede skrapet rutene på bilen for is... Sauene er tilbake fra beite, og hverdagen er på Solbakken er fylt med BÆ og takto. Didriksen begynner å forme ord, og viser tydelig interesse for både det ene og det andre. Han er en luring, og allerede begynner han og vise en litt trassig side... Kjenner allerede at denne lille typen skal få satt sin mors tålmodighet på prøve... Men vinner han??

Det skjer ting på Solbakken, hver dag... Didrik er travelt opptatt med å utforske sin voksende verden, storebror Vetle er travelt opptatt med lekser og lek, og har blitt 2.klassing.... Fredrik trives i den nye jobben sin, og mor selv kunne ikke hatt det bedre... Overskuddet kommer snikende, endelig. Og i dag kunne jeg egentlig tenkt meg å utsette høstferien litt. Men det blir godt med ferie når man kan begynne å nyte den. Først skal jeg bare...........

Published with Blogger-droid v1.7.4

Et liv etter døden?

Har da lest meg gjennom boka: "Fem mennesker du møter i himmelen". Det gikk veldig fort, for boka var underholdende, tankevekkende og trist
, akkurat sånn jeg vil ha sommerlektyren:-) Man sitter igjen med spørsmål og tanker...og man kan reflektere over hva som egentlig er de viktige tingene her i livet.
Eneste lille minus var nok for meg at språket tidvis ble litt "enkelt", men helt klart enda en bok som var annerledes nok til at den ble verdt å lese.

Hverdagen....

22.juli 2011, en dag som er risset inn i minnene våre, antakeligvis så dypt at vi vil huske den så lenge vi lever. Dagen begynte som en helt vanlig fredag. Denne fredagen skulle jeg se en av mine beste venninner gifte seg. En rask shoppingrunde for å få fatt i de siste tingene jeg trengte til bryllupsgaven, levere mistemann hos bestemor før jeg skulle slappe av litt hjemme med min kjære. Vi skulle spise middag og ordne oss til bryllupsfest. Ikke så ofte vi har ungefri og bare kan kose oss hjemme... Noen få timer i ro og fred....på bordet stod kyllingvingene og Colaen. Så ble TV skrudd på, og verden stod på hodet. Kjempeeksplosjon i regjeringskvartalet i Oslo. Det var vel gass, tenkte vi...

I minuttene som fulgte spekuleres det i alle retninger, og ikke lenge etter får vi bekreftet det utenkelige. Det var en bombe. I hjertet av Norge har noen plantet en bombe! Og ikke lenge etter kommer meldingen om at det løsnes skudd på Utøya, hvor AUF har sin sommerleir. Vi rekker ikke å få bekreftet om dette har noen sammenheng, men det er grusomt! På alle måter...

Vi løsriver oss, hopper i dusjen og putter kaker i bilen...allerede litt seint ute. Det er litt merkelig å skulle reise på fest, men vi satser på at dette ikke ødelegger stemningen hverken for brudeparet eller festdeltagerne denne kvelden. Nyheter kan vi få nok av i morgen...

Så var hele helga gått, vi har sitti klistra til TV hvor nyhetene har rullet over skjermen kontinuerlig siden vi stod opp igjen på lørdag... Så mange skjebner, og så mange støtteerklæringer. Det norske folk holder sammen, og de står støtt. Støtt i troen på at denne tragedien bringer oss sammen, og vi skal takle dette sammen. Vi skal bekjempe grusomheter med kjærlighet! Og vi gjør det! Aldri før har jeg sett så mange mennesker på Stortorvet i Lillehammer, som under fakkeltoget på mandag. Og om man ikke er direkte berørt av tragedien, så blir man iallefall rørt av engasjementet.

Det er blitt onsdag, og sjokket og ALLE tankene er litt mer tilbakeholdne. Nå begynner navnene på omkomne og savnede og dukke opp...de får ansikter, og det blir tydeligere at dette er MANGE tragedier, ikke bare en eller to. Igjen blir man sittende tankefull og trist...

I samme stund skal man prøve å opprettholde en slags "normal" i hjemmet. Gutten på snart 7 år og minstemann på 15mnd skjønner ikke mye av dette. Gutten fikk være med på fakkeltog, og satte sin lykt sammen med blomstene på Stortorvet. Han sa han hadde drømt om alle de som døde... der stopper nok hans engasjement, så vidt vi vet. Minstemann har ingen forståelse for at mor skal sitte i sine egne tanker. Han vil ha hender å holde i, sånn at han kan gå.. han vil opp og fram. Og hva vet vel jeg, om noen år er det kanskje han som deltar på sommerleir??

I mellomtiden får jeg holde hender og hjelpe dem opp og fram, være mor og lage vaffelhjerter til formiddagsmat. Gutten tenner lyktene på verandaen, og i et sekund eller to tenker han seg om før han farer avgårde igjen...

Det er blitt onsdag, en helt vanlig hverdag på Solbakken...

Hjemme best...

Vi kom oss helskinnet gjennom helgas bryllupsfest, og kan vel med hånda på hjertet si at vi var veldig fornøyde med dagen. Nesten alle våre kjente og kjære var samlet til temafest, og nesten samtlige hadde funnet kostymer for anledningen :)

Vi fikk opp partytelt og presenning, og de regndråpene som kom utpå kvelden var det ikke så farlig med. Vi fikk taler og gaver og alt som hører med, og det så virkelig ut som om folk koste seg sammen med oss :)

Det er ingen hemmelighet at det tar på både fysisk og psykisk med slike selskaper. Man har hundre ting i hodet og enda flere ting man skal huske og ting man skal ordne.

Når søndagen var ved veis ende, selskapslokalet var ryddet og kjøleskapet hjemme var proppet med rester, kunne vi endelig senke skuldrene.

Da vi våknet på mandag hadde Didriksen blitt litt forkjøla, men det var varmt og deilig, så jeg tok med meg gutta og reiste til Barnas gård sammen med bror og hans familie. Vi hadde ikke vært der lenge da det begynte å regne...SKIKKELIG!

Vi ble våte og kalde og det var bare å vende nesa hjem. Didriksen ble ikke mindre forkjøla til tirsdag. Onsdag var han heldigvis på bedringens vei, takket være øyedråper, saltvann, og mye ro. Han hadde stafettpinnen videre, og nå var det mamma sin tur til å være tett i nesa.

Men tett nese er ingen hindring for denne mammaen her... Har man lyst på forandring, så er det bare å brette opp ermene og sette i gang. I dag var det verandaen som fikk et løft, og det eneste som trengtes var en opprydding og litt ommøblering. Jeg gikk på låven og fant en gammel seng, perfekt for late sommerkvelder på verandaen. Noen gamle puter og enslige putetrekk fikk bo oppi, sammen med en stor teddybjørn :)

Når Fredrik kom hjem, hadde han med presang til meg:) Nye stooore høretelefoner slik at jeg kan nyte musikk uten å forstyrre noen :) Verdens snilleste mann <3

Hvis været er fint i morgen, skal jeg og Didrik nyte dagen ute på Solbakken. Smake på den første røde jordbæra på Didriksens jordbærplanter og være late :) Er været ikke så bra, kan vi benytte muligheten til å rydde opp igjen litt inne... eller kose oss på verandaen<3

Når sola skinner på Solbakken....

...da er det deilig å være ute.

Didrik har ikke vært så ivrig etter å komme seg opp og fram, men når sola skinner og vi kan være ute, da er saken en helt annen! Han virkelig blomstrer når han får holde på ute på Solbakken. Og han veit hvordan han skal komme seg rundt. Endelig kommer gåvogna han fikk til bursdagen sin til nytte. Han reiser seg opp, holder ei hånd på håndtaket og snur seg mot mammaen sin og vinker "Ha-Deh", før han trasker avgårde ut i den store verden. Hver dag er et eventyr, og om prisen ikke er prinsesser eller kongeriker, så er det ingen tvil om at den lille blir rik på opplevelser. Oppoverbakker og nedoverbakker, gress eller grus spiller ingen rolle for denne råtassen. Han plukker blomster som han lukter på, han plasker i vann om han finner noe, han samler kongler i vogna si, og synger i vei... M - Æ, M - Æ, M - Æ :) Han tar på, kjenner, føler, smaker og hører. Når fuglene kvitrer, peker han på himmelen. Når pappa går forbi peker han på bilen, og hvis Roxy viser seg, sier han Voh-voh. Han er verdens blideste lille oppdager!!

Det er så godt å se at han trives ute. I begynnelsen var gresset litt ekkelt å tråkke på, men det gikk fort over. Nå plukker han gjerne av sokkene og skoene for å få være barbeint :) Han krabber og ruller, og plukker gress som han kaster opp i lufta og ler!

Det er ikke bare Didrik som koser seg ute om dagen. Også Roxy koser seg i solveggen! En skikkelig sofahund til vanlig, men nå vil også hun helst være ute. Og det er kanskje ikke rart. Vi er ute alle sammen, fra morgen til kveld.

Det har vært en hektisk vår, men nå nærmer sommerferien seg med stormskritt, og i år skal den nytes til siste sekund. Forhåpentligvis kan vi tilbringe mye av ferien ute :)

En kjenner en begynner å dra på åra når.......

...man blandt alt det gyldne, myke, brune, stripa, farga, vaska, kura og gud-veit-hva håret, finner ET GRÅTT! Mitt første grå hår! Og det var ikke et lite hår! Neida... Hadde tydeligvis bodd der ei stund, for det var over 10 cm langt!

Et øyeblikk kjente jeg panikken bre seg, svetten piplet fram i panna og på ryggen da jeg med store anstrengelser undersøkte hele hodet i speilet. Kunne det være fler??

Heldigvis fant jeg bare dette ene. Jeg nappet det besluttsomt ut, og latet som ingenting... helt til jeg fant ut at dette måtte foreviges. Både som minne og bevis! Jeg er ikke lenger barn, ungdommen er snart forbi... dette er et tydelig tegn på at til og med jeg begynner å bli voksen. Hvertfall litt da!

Jeg tror til og med jeg føler meg mer voksen...? Ansvarsbevisst og moden tok jeg fatt på dagligdagse gjøremål med et pågangsmot som jeg ikke visste jeg hadde... Vaskemaskina gikk i ett fra morgen til kveld, og enda hadde jeg overskudd til flere ting inn imellom.

Jeg løp i skytteltrafikk mellom vaskerom, kjøkken og tørkestativ. Didriksen skulle selvsagt ha mammas oppmerksomhet konstant, og en liten bunke med stiler skulle rettes og kommenteres. Når kvelden kom var det godt å legge beina opp på en krakk, og ta en pust i bakken.

Etter et par dager i samme tempo, kjenner jeg det er helt greit hvis det går over... hvertfall litt.

SCRAPPEJENTER, SE HER!!!!

" Tante "May Britt har den flotte Bloggcandyen som skal trekkes den 10.juni :) Ta en titt!!!

På bloggen tar May Britt gjerne imot besøk. Stikk innom å se alle de FLOTTE kortene hun har laget :)

Kom mai du skjønne milde.....

...og skjønne, milde mai er kommet. Didrik har planta små jordbærplanter på Solbakken, for så å nappe noen opp igjen :) Det er travle dager, og mye farting.

Konserter med Vingrom Sangkor, tentamensgjennomføring på jobben, invitasjoner i bursdager, konfirmasjoner, 17.mai, planlegging av sommerferie og bryllupsfest, i tillegg til alt det andre som enn vanligvis holder på med... Alle helgene i mai er fylt til randen, men i morra har vi fri :) Da skal plenen på Solbakken rakes ferdig :) Kanskje blir det også tid til litt "avslapning" med gutta. Den STØRSTE vannmelonen og grillmaten ligger klar i kjøleskapet, og vi satser på en PERFEKT søndag!

I går var Didrik 13 måneder. Som tida flyr... er jo liksom bare et par dager siden han var 1 år i mitt hode. I dag var han på besøk hos Bestemor, og de koser seg! Nå peker han på lampene og sier noe som kan ligne på LYS :) Han reiser seg opp på egenhånd, men bare når han har noe å holde i :) Og han kommer seg ut av senga si helt på egenhånd... så nå må vi ut å kjøpe ny seng. Synd å måtte sette bort den koselige skyvesenga til fordel for en stusselig sprinkelseng... Kunne jo like gjerne putta han i et bur... Men i dag fikk jeg nok en gang se nødvendigheten av ny seng da jeg kom inn på soverommet for å sjekke om Didriksen hadde sovnet like søtt som han pleier... Kosekua lå på gulvet ved enden av senga hans. Han hadde krabbet ut og opp i vår seng som står inntil hans. Helt over på motsatt side av senga, helt ute på kanten, oppå dyna til pappaen sin, lå veslegutten sammenkrøllet og snorka. Et lite klynk da han ble løftet tilbake i sin egen seng mens mamma nynner "so ro, lille mann...", et lettelsens sukk da han fikk kosekua opp i senga og tett inntil kinnet igjen...så sov han. Men om noen timer kommer han krypende opp i senga til mamma og pappa igjen :) Med et smil om munnen og kosekua under armen...håret til alle kanter og litt tung bleie. Morgenstund har gull i munn :)

Men siden pappaen er ute på tokt i natt, så får mammaen se å komme seg i seng. Greit at en av oss har nok energi til å åpne et øye litt på gløtt når minsten vil ut på nye eventyr i morra. Så får man bare krysse fingrene for at gårdsplassen ikke inneholder mer skrapmetall enn den gjorde før Fredrik reiste...Tenker at jeg er ikke såå gira på gamle campingvognrester fra før jeg ble født, uansett hvor fin henger det kan bli av det... Men når min mann føler han trenger noe å henge fingra i, er det desverre lite som hindrer han i å gjøre noe med det. HÆNDIMÆNN MIN <3 Hadde jo et lite håp i kveld igjen, om at de skulle ringe meg fra Hamar, slik at vi kunne kjøpt en ordentlig henger... Men det var ikke min tur i kveld heller... Det er feiret med en boks Kremtopper og et glass med halvlunken Tab X-tra.

I morgen skal frigjøringsdagen nytes til siste sekund. Kvelden har listet seg lenge nå, og himmelen har forlengst tatt stjerner på...

På en benk i parken....

I dag har vi brukt dagen på å bare nyte våren (nesten sommern med tanke på temperatur) i byen. Vi har spist is to ganger, Didrik har sovet i vogna, fått ny solhatt og spist bolle... Litt utpå dagen dagen fikk vi selskap av en liten ape:-)
I parken var det masse å se på... og peke på. Didrik prøvde å få kontakt ved å si hei:-) men ingen hørte ham:-( Får håpe han ikke er av de som gir opp så lett... Mammen syntes hvertfall han var kjempeflink, og svarte hei og hade som best hun kunne...

Påminnelser jeg ikke trenger....

Her for litt siden følte jeg behov for å røre meg litt igjen... Mannet meg opp og reiste på Elixa for å delta på en dansetime med fengende musikk og dyktige instruktører. I det jeg kommer opp trappa blir det klart for meg hvorfor jeg er der...Men bare i et sekund, før det svartnet litt...... En stor plakat på døra, med bilde av en bitte liten bikini!! Hadde jeg mest lyst til å snu? JA!! Jeg gikk inn, kjeftet litt på instruktørene, gikk på dansetime og hatet hele greia! Og får å gni det inn, er jo halve salen dekket med SPEIL!!

Slike påminnelser får man daglig, og vi lever i en syk syk verden!! Hvor ofte dukker det ikke opp en reklame hvor hensikten er å få deg til å betale i dyre dommer for å få en kropp som er en fotomodell verdig? Hvor ofte blir man ikke stoppet på vei gjennom byen med en is i hånda for å bli spurt om man trener? Og hvor ofte må man ikke innfinne seg i at man er gått OPP en størrelse siden sist man handlet klær?

Jeg er ikke den siste til å innrømme at jeg har litt å jobbe med etter å ha fått Didrik, men bittesmå bikinier som møter meg i døra på Elixia hjelper virkelig ikke! De virker demotiverende, på samme måte som en badevekt som viser samme tall hver dag, hver uke, hver måned.... På samme måte som de fine jeansene som ligger innerst i skapet og som jeg sikkert ALDRI kommer inn i igjen! På samme måte som alle de smekre damene som blir fremhevet på TV...

Jeg føler meg ikke overvektig, men en BMI-kalkulator slo raskt fast at akkurat det var et faktum. Jeg føler meg ikke spesielt stor, men en handletur i en eller annen motebutikkk bekrefter at det er jeg, etter en tur i prøverommet. Når den største størrelsen de har ikke passer lenger, så skal man være sterk for ikke å begynne å grine der og da...

Og da hjelper det ikke at noen har kjøpt sjokoladepudding til dessert... for på sånne dager trenger man litt trøst! Og så var det i gang igjen......

Nå har jeg bestemt meg for å finne en måte å bryte denne onde sirkelen på! Jeg veit ikke hvordan, men det må være noe som gir meg motivasjon, inspirasjon og ikke minst vilje til å gjennomføre!! Det må være morsomt, effektivt og ta minimalt med tid. Jeg begynner leitinga i morra!! I kveld koser jeg meg med rester etter at vi hadde påskeharen på besøk...

Jeg skulle gjerne tatt i bruk drastiske metoder, men jeg veit at det blir ikke varig! Middagsglass for barn er ikke noe for meg! Dessuten tror jeg ikke Didrik er villig til å dele med mamma :) Treningsstudio gjør vondt værre, og så var det det med den der tida som ikke strekker til da... Og den strekker hvertfall ikke til når det er ting man gruer seg litt for å starte på...

Aktivitetsnivået må OPP, og sukkerinntaket NED! Samtidig må det passe med mamma- og familietilværelsen! Jeg ser jeg har en jobb å gjøre med meg selv, og jeg kjenner at jeg nok en gang kommer til å bukke under for presset. Det er ikke takket være bikinien på Elixia, for den hisser meg opp, og jeg tenker.... JEG SPISER EN SJOKOLADE BARE PÅ F...!! Akkurat som Elixia bryr seg om det??

I morra skal jeg kjøpe nye joggesko!! IGJEN!!

Måtte bikinisesongen utebli, regnet hølje ned, og sjokoladefabrikkene BRENNE!!

Kvelden lister seg på tå......

Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte!


Inger Hagerup

I dag ville Didrik legge seg tidlig, over en time før han pleier. Han styrer med ny tyggeredskap og det er nok ikke godt for en liten pjokk! I tillegg er han jo ute store deler av dagen nå når det er såå fint vær :) Både i barnehagen og hjemme. Og det blir man jo kanskje litt trøtt av :) Han ser ut til å trives hvertfall :) Friske kinn og glød i huden.

Didriksen er blitt en aktiv liten pjokk. Begynner å få sterk vilje, og blir sint når han ikke får det som han vil. Heldigvis er han ikke langsint :)

Nå er han i seng, og mor kan endelig sette seg ned og puste litt....kanskje jeg også får med meg noen høydepunkter fra prinse-bryllupet i England:) Hehe... tipper det var litt mer klasse over dette bryllupet, enn det vi hadde i fjor sommer :)

Denne fredagskvelden skal i alle fall NYYYTES!! Helgene fram mot sommerferien ser rimelig fullpakkede ut!! Så da er det vel bare å nyte freden og roen mens man kan :) Spent på hvordan denne våren skal bli... Hittil har den vært perfekt, med tanke på været hvertfall :) Grillen er brukt flere ganger, og vi har fått fin farge i ansiktene våre. Måtte det fortsette sånn helt til august! Denne helga skal vi hvertfall ta det med ro, reise til byen og spise is, rette stiler, rake i hagen og bare kose oss sammen med Didriksen vår!

Det eneste minuset i tilværelsen er at bikkja har løpetid. Skulle nesten ønske det innebar løping, og ikke en sånn merkelig hund som vi har i hus nå... Merkelig hvor annerledes disse damene blir når de har "uka".

Nå er det snart klart for TV-kveld på Solbakken, og siden Didrik er i seng, kan kvelden bare komme .....

God helg!

...til bestemors hus :)

I dag har Didrik og jeg tatt turen ned på Vignes, til bestemors hus. Her skulle hagen stelles og vaffler serveres :) Perfekt tidsfordriv for oss på en fridag :)

Vi ble tildelt hageredskap, og så var det bare å sette i gang med raking og rydding. Didrik benyttet tiden til å ta seg en lur i skyggen :) Små hauger med fjorårets grønne blader, ble møysommelig samlet sammen rundt om kring på gårdsplassen. Det er hyggelig å gjøre hagearbeid med selskap, men jeg innser jo at min egen hage ikke kan være som den er så altfor lenge...

Etter en lang hvil og vaffler med LITT sukker på, fikk Didrik være med bestemor å plante stemorsblomster. De var litt skumle i starten, men allikevel ganske interessante...så mange fine farger. Å leike i jord og møkk er vel noe alle unger liker, og Didrik er ikke noe unntak :)

Ei knekt rive, ei gammal plasttrillebår, blomsteremballasje og litt jord, hvem kan vel ønske seg mer ??

En virkelig trivelig dag i bestemors hage:)

Til alle som er innom :)

Tusen takk for at dere tar dere tid til en tur innom på "Solbakken" :) Og takk for alle tilbakemeldinger og gode ord :)

Jeg ser jo at det er noen som er innom her, og er strålende fornøyd med at bloggen er åpnet over 1900 ganger. Det er over all forventning i grunn! :)

Vil oppfordre dere som er innom til å legge igjen et lite spor etter seg :) Det er så hyggelig !!

Min lille blogg kan kanskje sammenlignes med en liten forglemmegei i en verden med store fargerike blomster og altfor mye ugress? Jeg håper alle dere som leser bloggen min, også tar seg tid til å se de bittesmå blomstene og glede seg over deres skjønnhet før dere finner fra gressklipperen denne sommeren :)

Nok en gang :) Tusen takk !!

Pakke i posten :)

For litt siden fikk jeg en KJEMPESTOOR pakke i posten :) Jeg visste at den skulle komme, men kunne ikke forestille meg innholdet før jeg så det !!

Jeg feiret jul og bursdag og 17.mai og alt på en gang!

Så nå må jeg snart få laget meg en arbeidsplass hvor jeg kan holde på med scrapperiene uten å måtte rydde bort igjen hver dag :) Spisestuebordet er ikke så egnet....

Gleder meg til å ta fatt på den gigantiske haugen med utstyr og pynt !! :)

Leke ute :)

I dag har Didrik lekt ute på Solbakken. Snøen er endelig reist sin vei, og vi kunne holde på ute i sola uten å bli kalde.

Bøtter og spader er veldig gøy, kongler og kvister er morsomt, traktoren til storebror er toppen! Sammen med Kua (som sier ØØØØ!!!??) har vi utforsket en liten del av solbakken i dag.

Vi fant ut at man kunne se INN gjennom vinduene. Der stod nemlig pappa og klovnet som best han kunne. Vi fant ut at noen busker stikker, mens andre stikker ikke sååå mye :) Didrik fant ut at traktorer og gjerder er fine å bruke som støtte når man skal reise seg opp. Bøtter kan man bruke som trommer, og spader som trommestikker:) I trærne kan man henge på greinene og være høyt over mamma :)

Er så moro å se hvordan de små oppdager verden... hvordan de legger merke til de små tingene. Hvordan de reagerer når de putter en kvist i munn, eller graver hendene ned i søla :)

Jeg gleder meg til å oppdage verden på nytt med Didrik:)

Leselysten er det ikke noe å si på.....

Da ligger enda en bok foran meg på bordet. Den boka jeg forhåpentligvis skal kose meg med i påsken:)

Torsdag denne uka hadde jeg med meg to klasser fra 8.trinn på biblioteket. I tillegg fikk jeg selskap av en god kollega :) Hun anbefalte meg boka: "Historien om Edgar Sawtelle" av David Wroblewski.

Jeg har lest en side av prologen, og kjenner på meg at dette er en bok jeg kommer til å nyte, og som også antakelig etterhvert vil få en plass i min bokhylle :)

I tillegg leser jeg "Dødslekene" for elevene mine. "Glass og aske" ligger under senga, "Elefantpassernes barn" ligger i veska og "Landet under isen" ligger igjen på jobb....

Nede i bokhyllene venter flere bøker... Jeg klør i fingrene, og skulle gjerne lest alle på en gang! Jeg elsker hvordan bøkene tar meg ut i verden, til tider som er lenger tilbake enn minnene, til steder jeg aldri kommer til å besøke. Jeg får møte mennesker med skjebner og historier jeg ikke kunne drømme om fantes, ta del i deres hverdag, så levende beskrevet at en skulle tro en var der....

Jeg elsker hvordan bøkene kaster meg med ut av min egen verden for en stakket stund...Jeg er i fritt fall, flyter gjennom tilværelsen....helt til virkelighetens plikter kaller i det fjerne, og sakte men sikkert haler deg i land igjen ved den brusende hverdagens bredd.

Når minner strømmer på....

Våren har kommet til Solbakken, og med seg hadde den en etterlengtet påskeferie :) I år kom den seint men godt. Første del av påskeferien tilbringer vi hjemme. Fredrik skulle egentlig jobbe noen dager, men pga oppdragsmangel blei det lang ferie på han også. Siste del av påsken reiser vi til Sande for å åpne hytta der, og nyte VÅREN lenger sør :) Både vi og gutta har godt av litt miljøforandring.

Palmesøndagen gikk som planlagt med husarbeid, litt stell i hagen, middagsgjester og til slutt Poirot. Og med han kom minnene strømmende på... Påskekrimmen blir nok aldri det samme igjen.

I kveld krøp jeg opp i sofaen for å slappe av etter en lang dag :) Etter å ha fulgt Cecilie Skog og venninnene til toppen av Kilimanjaro, dukket jammen min gamle venn Poirot opp. Hadde ikke sett han på flere år... faktisk ikke siden før pappa døde. Det ble plutselig veldig rart å sitte i pappas gamle sofa og se på påskekrim. Hvor mange timer tilbrakte ikke pappa og jeg foran TV... Som regel altfor mange, til langt på natt, innimellom til og med til ut i de små morgentimer. Disse stundene ga rom for de gode samtalene, de saklige diskusjonene og velmenende råd. Vi spiste M-sjokolade, Michael's Farm Peanøtter, grønne druer, sjokoladebananer, Melkesjokolade eller Firkløver og drakk Coca Cola. På bordet mitt i dag fantes bare sukkerfri Cola... Det er ikke lenger rom for så mye snacks.....særlig ikke i buksene. Men jeg merker hvordan jeg savner disse gode stundene. Jeg tar ofte meg selv i å savne pappa når jeg sitter her i sofaen, eller når jeg kryper sammen i en av de tilhørende stolene på kveldstid. Og i dag løste Poirot mysterier for meg igjen! Det var jo her vi satt, pappan min og jeg. Om ikke i dette huset, så satt vi i disse møblene. Og vi kikka på klokka: 22:22, 00:00, 11:11....og kommenterte det, gang på gang. Poirot løste mordgåter, Rex fanget forbrytere, pappa og jeg løste verdensproblemer, drømte om framtida, mimra fra fortida eller planla morgendagens middag .

Jeg anser med selv som heldig, slike pappaer vokser ikke på trær.....

Didriks lille verden...

I dag har Didrik inntatt middagen på verandaen i deilig ettermiddagssol :) I det siste har han vært veldig opptatt av UT! Kikker ofte gjennom vindu på soverommet og ler, sitter på stellebordet og hamrer på ruta eller prøver å fikle med "låsen".... I barnehagen har han fått lov til å krype litt på bakken, og i dag fikk jeg hente verdens mest møkkete lille gutt :) Men Blid som ei sol, og mamma fikk en gjørmete suss. *Smeeeelt* Sandete og fine dro vi hjem og inntok verandaen for middag og middagshvil i sola :) Ingen sak når en kan sitte på Solbakken og føle at en ser utover hele verden...

Tipper det føles sånn for minstemann, inntil nå har han jo vært på gulvet inne eller i vogna eller i akebrettet, og litt i bærebeisen. Nå er nysgjerrigheten og mobiliteten kommet, og han kan utforske verden på egenhånd. Utforskertrangen er i alle fall stooor, kanskje litt vel stor innimellom. Men det er vel et sunnhetstegn :) Som jeg gleder meg til de små beina kan bære ham, slik at vi i enda større grad kan oppleve verden sammen!

Kunne ikke fått noen finere gave enn at barnet mitt blir glad i å være ute sånn som mammaen sin! Sammen skal vi erobre fjelltopper, vade i fjellbekker, fiske på stille vann, sove i lyngen og slite ut det ene paret med fjellstøvler etter det andre :) En ting er sikkert....for denne mammaen kan lykke ikke måles i kroner og øre! Opplevelser og livsnyteri er gode stikkord, og det er ingen tvil om at livet er HÆÆÆRLI!!

Didrik har i hvertfall ingen betenkeligheter med å fylle lungene med frisk luft, og kose seg ute...

Fra nå skal Didriks lille verden bare vokse :)

Taterblodet bruser... det skulle vel bety at våren er i anmarsj??

Sola varmer og det drypper fra taket! Endelig har våren også tatt turen innom Solbakken. Det sildrer og renner, og sakte men sikkert kommer det for en dag at vi ikke raket plen før snøen kom....Ooops ! Den dårlige samvittigheten river oss ut av våre vante søndagsvaner. På med hansker og fram med hageredskapen. De forvokste buskene fikk seg en stuss, verandaen fikk en kjapp opprydding og Didrik fikk sitte ute i vogna si og kose seg i trygg avstand fra søle og møkk :)

Det er rart hva sola gjør med oss, og ikke minst for oss! Vi skal slippe å måke vekk ALL snøen, sola ordner mesteparten. Vi skal slippe å gå rundt i halvmørket om morran og føle at vi skulle sovet et par timer til, nå vekker sola oss i tide til både jobb og barnehage. Vi skal til og med slippe å fryse, for sola strekker seg mot oss og varmer både vintertæla kropper og kalde hus. og for noen av oss følger den sunne rastløsheten. Endelig kommer energien fram fra vinterdvalen, og man har overskudd til å ordne både det ene og andre.

Først på dagen i dag var vi en tur i Vingrom. Et lite besøk hos bestefar innbærer alltid goood tid til å prate. I dag spanderte han jordbær med sukker. Didriks nye favoritt tror jeg :) Jeg er så glad for at Didrik får vokse opp med så mange gode mennesker rundt seg.... Tanter og onkler i fleng, fettere og kusiner, en haug med besteforeldre og hele 5 oldeforeldre. Han koser seg like mye med alle sammen! Synes det er ganske utrolig hvor sosial et lite menneske kan være allerde før fylte et år.

Etter noen timer var det sovetid for minstemann, mens mor fant fram boka si og satte seg ute i sola på verandaen. Fikk jeg lest noe? Neeeida! Den varme gode vårsola satte klørne i meg og gjorde kroppen akkurat så varm og slapp at jeg sovna....i to timer. Sola varmet fortsatt da jeg våknet, og jeg satte i gang med å få gammel aske ut av ovnen, og så stod klesvasken for tur. Snart blir snøen borte, og klærne kan tørke på stativet ute igjen :)

Så da var søndagen kommet til en ende, og det er en uke til neste. Da skal vi feire bursdag for minsten! Håper på like fint vær slik at vi kan grille pølser på verandaen :) I tillegg skal det bakes til den store dagen og det lille bursdagsbarnet ! Så de kommende dagene blir det nok å gjøre på Solbakken, og enda mindre tid til bloggen.

Men men....det kommer roligere tider hvor bloggen og bøkene kan få den tiden de trenger...eller jeg trenger :) Først skal våren komme, med lamunger, påskeferie, tette neser, hagearbeid og lange ettermiddager med tungt men hyggelig arbeid utendørs. Denne våren skal jeg ikke flytte. Det blir uvant men godt. Endelig har jeg et sted jeg kan slå meg til ro, taterblodet bruser ikke riktig så mye i år.... :)

* bildet er hentet fra : http://www.vaalerskolene.no/kunde/bilder

Tida flyr i godt selskap!!

Da har det jammen snart gått et helt år siden lille "Totten" så dagens lys. Det er helt sinnsykt å tenke på hvor fort det har gått. For to dager siden var jeg på sykehuset og fikk hilse på min nye, lille, NYDELIGE niese. Jeg hadde helt glemt hvor små de er! Og jeg kunne ikke, enda jeg prøvde, huske at Didriksen min har vært såååå liten. BITTELITEN!!

Året som har gått har jogget umerkelig og stille avsted, fra lillemann kom til verden, til han begynte med grøt, til han rulla.... til han kunne sitte, spise selv og nå reiser han seg opp i senga, og åler seg avgårde som en virvelvind. Han har vært hos manuellterapeut til behandling for nakken og bekkenet sitt, han har gulpa enorme mengder melk og grøt OVERALT, han har fått sin egen vilje, han har begynt i barnehagen, og nå er han liksom ikke noe baby lenger. Han er jo liten, men i forhold til sin nye kusine, var han jo en KJEMPE!

Det har vært oppturer og nedturer... sånn er det jo med det meste!

Den første nedturen kom allerede før fødselen... jeg skal innrømme at jeg var lei meg da jeg fikk vite at "Totten" ikke lå med hodet ned inni magen.. det blei litt ekstra styr, i tillegg til flytting og nytt hus, og alle forberedelsene til vi skulle bli foreldre. Men, slik er nå dette livet, fullt av uforutsigbarhet og overraskelser. Både av det positive og mindre positive slaget. Jeg fikk ikke prøve meg på noe setefødsel, da bekkenet mitt antakelig var for trangt, så da måtte jeg forberede meg på keisersnitt. Det var ikke verdens undergang dette heller.....

Natt til tirsdag 6.april satte kroppen i gang... Jeg våknet gang på gang av at jeg hadde litt vondt i magen. Etter et par turer på do, og flere forsøk på å sove det bort, gikk det opp for meg hva som skjedde... Terminen den 22.april var det jeg sikta mot... det var enda 16 dager til! Etter litt telefonering fram og tilbake på føden, fikk jeg streng beskjed om å pakke bagen min å komme, i hvertfall for en sjekk.

Klokka var 7 da vi ankom sykehuset, etter litt registrering, litt venting, litt blodtrykksmåling, en liten legesjekk, litt mere venting og vurdering ble vi forberedt på at vi kunne nok få reise hjem... Så kom legen inn... her var det bare å klargjøre til keisersnitt!!

Jeg var i sjokk, og ikke før jeg lå på operasjonsstua med slanger og utstyr i alle retninger, og Fredrik kom inn, ikke før da skjønte jeg at i dag skulle jeg bli mamma. Vi skulle få møte "Totten" i dag!!! Jeg skalv, og gråt og kvalmen kom... han var ute, han skreik og de forsvant ut med han... Så lå jeg der aleine igjen, med masse fremmede mennesker som gjorde et eller annet med kroppen min som jeg ikke kunne forestille meg bak det grønne forhenget. Jeg ble kvalm igjen og brakk meg.....

På oppvåkningen måtte jeg ligge til beina mine fikk tilbake følelsen. Der blei jeg passet på av en veldig snill mann. Og ikke så lenge etter kom Fredrik trillende med det lille vidunderet vårt! Endelig skulle jeg få holde han inntil meg slik jeg hadde drømt om i såååå mange uker! Det bittelille nurket! På sitt foreløpig korte opphold på sykehuset hadde han allerede fått navnet Didrik. Det passet bedre enn Endre, som var vårt andre alternativ :)

Oppholdet på barselavd. ble kort og hektisk... Didrik ble syk. Han gikk i kramper og slutta å puste... Jeg dro så hardt i alarmsnora at jeg trodde den skulle ryke... Den lille slappe babyen pustet igjen, men jeg syntes ikke han virka helt som han skulle. Han rulla rart med øynene og virket så sløv. Han var jo akkurat friskmeldt på legevisitten bare en liten stund før...

En måling av blodsukkeret ga oss heldigvis raskt svar, og i full fart blei Didrik flytta til nyfødtintensiven noen etasjer høyere opp... Jeg satt inne på et trangt rom med MASSE utstyr og så på at tre mennesker stakk nåler i den lille babyen min. Han ble koblet til slanger og måleapparater av utallig slag. Jeg lot dem holde på uten å si et ord... Hodet var fullt, KAOS, men det var Didrik som trengte oppmerksomheten til disse menneskene nå.

Det kom raskt for en dag at den lille hadde fått for lite mat... Jeg hadde jo ikke noe mer enn noen dråper råmelk. Vanligvis går det jo helt fint at melkeproduksjon tar litt tid, men denne karen var nok sulten da han kom til... Nå fikk han sukkervann, og jeg følte meg som verdens værste mamma, som ikke engang hadde mat til barnet mitt! Jeg gikk mellom rommet vårt på barsel, som nå virka helt tomt og forferdelig, og nyfødtintensiven....Vandret hvileløst. Melka så ikke ut til å komme i dag heller... jeg var lei meg, skuffa og redd, samtidig glad for at jeg hadde vært våken og bedt om hjelp! Jeg fikk flytte opp på pasienthotellet i samme etasje som Didrik lå, her fikk jeg ha besøk, og tilværelsen blei litt lettere :)

Etter en uke fikk vi lov til å reise hjem. ENDELIG!! Blodsukkerverdiene var stabile og jeg hadde fått melk og kunne amme :) Jeg var letta, og glad da vi kom hjem! Det var så mye lettere å slappe av og finne ut av ting her, det var jo her vi skulle være i tida som kom :)

Etter 5 uker sov det lille gullet hele natta og vi kunne feire vår første 17.mai som familie. Etter 3 mnd begynte han med grøt. Dåpsdagen blei feiret den 4.juli 2010, på samme dag som i giftet oss. Etter 4 mnd var han ferdig med puppen... Da var det frukt og grøt og melk på flaske som var tingen. Litt moste grønnsaker innimellom:) Jeg syntes allerede da at han var blitt stor gutt! Vi var på babysvømming, og vi reiste på turer. Nå begynner virkelig forholdet mellom mor og barn å blomstre...syntes det var så godt når jeg endelig kunne si jeg elsket denne lille gutten! Fram til nå hadde jeg passet på ham og gjort alt det en mamma skal gjøre, og litt til sikkert, men jeg hadde vært utrolig frustrert. Det var ikke så lett å elske noen, som ikke viste at de elsket deg tilbake. Et lettelsens sukk fra mammaen den dagen poden strakk armene ut etter meg og ville bli løftet av MEG, ville ha mammatrøst og mammakos! Jeg gråt av glede! Endelig fikk jeg føle på kroppen det jeg følte manglet! Samtidig var vi på behandlinger fordi han hadde blitt så skeiv i hodet...manuellterapeuten fant låsninger både i nakken og i bekkenet, og vi fikk god oppfølging fram til han ble friskmeldt før jul :) Julaften blei feiret på Moelven med bestemor og bestefar. Didrik sov seg som vanlig gjennom store deler av kvelden.

Tilbakeblikkene på året som hadde gått var fylt til randen av små øyeblikk. Små øyeblikk som får deg til å tenke at hvert sekund har en verdi... I det du kikker oppi ei barneseng om morran og blir møtt av to strålende blåe øyne, og verdens nydeligste smil, med et forsøk på å si "Heeei". Når han ligger på stellebordet og forsøker seg på det magiske "ma-ma" eller når lyden av bilen til pappa som starter på utsida får ham til å le. Når han leker borte-tittei med den gjennomsiktige gardina på badet, eller når han kappspiser bikkjemat med Roxy. Og når han danser og synger, eller finner på ting som bare han skjønner noe av... Og toppen av lykke, når han legger armene rundt halsen på mamma eller pappa og koooooser, for så å plante verdens blauteste mest snørrete "kyss" der det måtte passe <3 LYKKE!

2011 var blitt et faktum, og Didrik hadde fått plass i barnehagen! En koselig liten barnehage med kjempekoselig personale i gangavstand fra der vi bor! Kan vel ikke bli så mye bedre når minsten skulle begynne i barnehagen i en alder av 10mnd. Barnehagetilvenning gikk som en drøm, og det samme gjorde første tanngjennombrudd :)

Januar gikk så fort at hukommelsen svikter litt, februar det samme... I korte trekk kan nevnes akebrettkjøring, sitter i handlevogna på butikken, spiser brødskiver og annen småbitmat på egenhånd, drikker selv, begynner å ale seg framover.....Vinterferien ble kortere enn vi hadde tenkt, en natt på hytta, så blei Didrik forkjøla og fikk feber. Resten av vinterferien tilbrakte vi inne.... Mars har vært innom med skiftende vær og noen dager med vår i lufta, og en bitteliten kusine. Regnklær er på plass på knaggen i barnehagen og mye av det tøyet vi handla rundt juletider begynner å bli for lite... I munnen kan vi telle tre tenner, og en på vei, og vi har verdens mest snørrete lille barnehagegutt! Men like blid!! Og om fem dager blir han 1 år!!

Organdonasjon...???

Sitter her på Solbakken med tekoppen min, pleddet og fyr i ovnen. Har sett " Livet på vent" på tv2. Skulle gjerne hjulpet alle de som er avhengig av donasjoner for å kunne leve. Jeg kjenner jeg blir litt tom.... Hadde jeg fått stilt spørsmålet, er jeg ikke riktig sikker på hva jeg hadde svart. Det er et vanskelig spørsmål å ta stilling til. Det virker så fjernt og rart...

Men det er jo et spørsmål det er viktig å ta stilling til. Jeg tenker at om det skulle skjedd meg noe, som gjorde at spørsmål om donasjon kom opp, så stiller jeg med selvfølgelig positiv til å doner mine organer. Skulle det skjedd noe med mine nærmeste, og spørsmålet hadde kommet opp, så hadde det plutselig blitt vanskeligere. Hva hadde de villet selv? Kunne jeg for eksempel levd med at min sønn ikke var "hel" hvis jeg en dag måtte ta et siste farvel? Om noe trengte hjertet hans? Hadde jeg vært villig til å "ofre" det? Jeg kjenner disse tankene skaper konflikter i hodet mitt... konflikter mellom fornuften og følelsene... TYPISK! Hva burde veie tyngst?

Fornuften, er det første jeg tenker. Selvfølgelig er det fornuften som skal veie tyngst. Man har muligheten til å gi noen andre livet, når en av ens nærmeste ikke lenger kan benytte seg av det. Det bør jo ikke være noe vanskelig valg?? Men så kommer de gjenstridige følelsene og "ødelegger" fornuftens gode hensikter. Hvis min kjære hadde vært forulykket på en eller annen måte, og det ikke fantes noen snarvei eller omvei tilbake til livet, ville jeg da sagt ja til organdonasjon? Ville jeg da latt fornuften seire? Midt oppi sorg, utrøstelighet og kaos? Ville jeg latt noen kutte i ham, ta noe ut, slik at jeg ikke hadde muligheten til å gravlegge hele ham? Jeg kan selvfølgelig sitte her å si; SELVFØLGELIG! Men hadde jeg sagt det når jeg stod midt oppi det??

Hvis en skulle være uheldig, eller en av de jeg er mest glad i skulle være uheldig, tror jeg det er viktig at en har gjort seg opp tanker om hva man vil gjøre på forhånd. Det virker på meg som en umulig oppgave og fatte en slik beslutning midt oppi sorg og kaos....

Her i huset har vi delte meninger om organdonasjon. Men vi har snakka om det!!

Hvor står dere??

TRENGER TID OG ROM!

Sitter å kikker bort på et mildt sagt KAOTISK spisebord... Skulle bare finne fram litt småtterier og prøve meg litt med de nye tusjene... det endte med utstyr utover HELE spisesua. Må nok lage meg et lite hobbyromprosjekt nede i gangen. Den blir jo foreløpig bare brukt til å tørke klær i... Eller kanskje annekset ?? Bare synd det krever planlegging med tanke på fyring osv. Uansett, jeg trenger et sted hvor jeg kan rote litt, og lage fine systemer og organisere alle hobbytingene i flotte bokser med fine merkelapper på :) Men jeg mangler ikke bare rom, jeg mangler også scrappetid!! Masse masse scrappetid!! Det blir fint lite tid til de små tingene når man har med seg en håndtlanger på 10mnd. Og når håndtlangeren endelig er i seng, er det ikke annet å gjøre enn å sette i gang med rydding og vasking, og klargjøring for neste dag.

Og så var klokka plutselig blitt LEGGETID for de voksne også...

Lurer virkelig på når politikerne skal begynne å kjempe for mere tid! Det evinnelige maset om økonomi og effektivitet, og alt som hører med må jo ta slutt en gang ??? Jeg gleder meg!!

ENDELIG!!

Da hadde endelig bekreftelsen på at bøkene mine er sendt fra bokklubben kommet:)

"Glass og aske" og "Jeg elsker deg, og jeg finner deg uansett" er på vei hjem til meg! Håper de kommer i morra!!!

I tillegg kommer boka som Didrik har bestilt: "Jeg er ikke julenissen!"

Jeg gleder meg til å pakke ned bøkene og ta vinterferie på fredag! Det finnes vel ikke noe bedre enn å sløve foran peisen med ei god bok:) spørs hvor mye man får lest når Didrik skal være med da, for han er ikke så tålmodig lenger...

Nå skal jeg begynne leitinga etter en høytlesningsbok (gjerne en som er filmatisert), som skal passe for ungdomsskoleelever. Er veldig usikker på hvilke sjanger jeg skal legge meg på.... har før hatt gode leseopplevelser med "Gutten i den stripete pyjamasen". Men tematikken i denne boka passer ikke så godt med temaer som skal dukke opp på 8.trinn. Er veldig synd "Hobbiten" ikke er ferdigfilmet enda, den hadde vært midt i blinken!

Kom gjerne med forslag :)

Overraskelse fra mannen min :)

I dag kom manne hjem fra jobb med pakke til meg :) Han hadde vært innom Happy Hobby på Gjøvik og handla med seg 10 Promarker-tusjer, et uglestempel og en haug med tags:) I tilleg til en stooor bukett hvite roser :) Han kan jammen å sjarmere :)

Så da er det vel bare å lære seg fargelegging med Promarker :) Skal prøve å legge ut litt bilder av det jeg holder på med ettehvert...

Hvor blir det av bøkene?

Jeg venter fortsatt....

Snørr og tårer...GÅ HEMMAT!!

Da har forkjølelsene og feberen meldt sin ankomst på Solbakken. Begge gutta har fått kjenne feberen herje med kroppen. Tungpusta, hese og fulle av SNØRR har de kranglet seg gjennom nettene. Noe som selvsagt gjør sitt til at også mammaen ligger våken og lytter, eller blir holdt våken av hjerteskjærende skriking i mørket..

Ute snør det!! SNØ SNØ SNØ SNØ!! Vanvittige mengder med lett og fin snø! Bare så synd vi ikke kommer oss ut og får brukt den!

Venter fortsatt på bøkene jeg har bestilt... Skulle jo vært her nå!Jeg har shoppa litt på nett, og endt opp med både litt nytt scrappe-utstyr og Zumba! Nå skal det danses i heimen :) Kanskje man kommer litt i form uten å måtte reise ned på Elixia hele tida:) Lov å håpe hvertfall....IGJEN:)

Lurer litt på hva jeg skaål gjøre i vinterferien min... Er jo bare jeg og Didrik som har ferie her i huset. Vetle er hos mamman sin mesteparten av uka. Fredrik skal jobbe.... Lurer på om jeg må på litt hyttetur, en liten en hvertfall...:) Skulle jo hatt en pulk, så kunne jeg tatt med meg Didriksen på skitur. Men men, vi klarer å gå på beina med bæremeis eller akebrett også vi! Kanskje jeg får tid til litt scrapping også. I tillegg hadde det jo vært glimrende om bøkene mine hadde lyst til å dukke opp i postkassa om ikke så altfor lenge....

I mellomtiden får jeg kose meg med litt prøveretting og jobbforberedelser. Selv om det begrenser seg selv med en liten en som bare skal sitte på fanget.

Så nå synes jeg snørra og feberen kan bestille seg billetter med bussen hemmat. Her kan de hvertfall ikke tro de kan få lov til å bo!! Vi vil ut i snøen å kjøre akebrett!!!

hverdagen kaller....noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke hørte....

Enda en helg er ved veis ende... Dette er i høy grad blitt en oppsummering-etter-helga-blogg føler jeg. Noe som i og for seg er litt synd... jeg har da andre og med spennende ting å skrive om. Eller har jeg ikke?

Spent på om de nye bøkene jeg har bestilt kommer i postkassa mi i morra. Har blitt litt lite tid til lesing i det siste, men nå er det snart vinterferie:) Håper det blir tid til å nyte late dager på fjellet i strålende vintervær. Lat blir man vel uansett ikke av å være mamma, men er jo lov å håpe :)

Denne helga har gått forferdelig fort. Fredag kom to av mine fettere på besøk. Lørdag var jeg oppe tidlig og bakte kake, før vi reiste i 80-årslag. Lørdag kveld blei filmkveld med tre fettere, og søndag var det fullt hus...bikkje, fettere, venninner, tanter og onkler. Og siden det er morsdag, blei helga avsluttet med middag hos mamma. Det var den helga... Igjen står alt som skulle vært i oppvaskmaskin, alt sengetøyet som må vaskes, alt tøyet med gulp og matflekker, all jobben som jeg tok med meg hjem og resten av sidene i boka jeg skulle lese ferdig på senga i helga... Allerede hører jeg hverdagen ROPE ut om travle ettermiddager, overtidsjobbing, haste-middager, vaskevegring og dårlig samvittighet for alt deg jeg skulle gjort I GÅR!

Kikker på kalenderen og ser at også neste helg er fullbooket, helga etter er full av ubekreftede planer, vinterferien en full av drømmer, og så kommer hverdagen byksende ut av intet, kun for en stakket stund, før tanker og drømmer om påske og sol i hytteveggen kommer snikende... Lever man virkelig fra ferie til ferie etter bare 6 uker på jobb etter et helt år hjemme? Det er da så mye man kan glede seg over på jobben... men hvor blir det av gleden? Hvor i alle dager finner man tid til å glede seg??

I morgen skal jeg gå på jobb og glede meg over at jeg fortsatt kan nyte følelsen av å ha noe å se fram til i 2 uker til :) Jeg skal glede meg over alle de kvisete ungdommene, og tenke på alt de skal få oppleve de neste årene av sine liv, jeg skal finne glede i at jeg ikke finner nøkkelen min der jeg pleier å legge den, fordi jeg nå har funnet et nytt og mye lurere sted å legge den...(Ehm..?)Jeg skal glede meg over de ørene jeg sparte på å ikke dusje fordi jeg er for trøtt til å stå opp tidsnok om morran, og jeg skal GLEDE meg til det dukker opp 3 (!!) nye, forhåpentligvis fantastiske bøker i postkassa mi.

Og nei, jeg skal IKKE LESE om Maria Amelie.... :)

Håper det blir en fantastisk uke, med gnistrende sol og gode leseopplevelser på sengekanten etter mørkets frembrudd:) ( Passer i grunn bra at mannen planlegger overtidsarbeid denne uka, når jeg tenker meg om.... )

a bedtime story....

Søndagen er snart over, det samme med helga. Vi sitter foran TV og ser Brødrene Løvehjerte med Vetle. Han er fengslet:) Kanskje vi kommer gjennom boka nå, etter han har fått se filmen :)
Didriksen har tatt seg en liten ettermiddagshvil.
Hele familien er relativt signe etter tur på bygda :) I dag har det lokale idrettslaget arrangert skirenn, og det var masse liv og mye folk på bygdahuset:)
Nå er Didriksen iført pysj og Vetle er på vei til mammaen sin. Og om ikke lenge kan freden nok en gang få senke seg over Solbakken og alle de som bor der :)
Håper Didriksen har tenkt å sove litt mer i natt enn han gjorde i går.....Hvis ikke blir jeg trøtt på jobb i morra, og det kan vi ikke ha noe av....

Har i det siste lurt litt på hvor mye en helg må inneholde før man kan si den er innholdsrik. Jeg føler hodet er fullt av alt og ingenting, men i bunn og grunn har vi ikke vært ute på så mye.
Ettårsdagen til Edvard i Vingrom ble feiret med kake og pakke på lørdag, før vi tok en lettvin middag på "den gyldne M", og tilbrakte resten av kvelden i sofaen med Supermann på TV og godis i skåla:) Disse små stundene er ikke all verden, men de betyr uendelig masse i en ellers hektisk hverdag... Ville ikke bytta dem ut for alt i verden <3

Nok en dag,....

Jula er vel overstått, og det nte året er i gang:-) Den siste dagen med ferie skal tilbringes på jorekstad sammen med gode venner. I morgen er det tilbake til hverdagen med jobb og alt som hører med. Fredrik skal være hjemme med Didrik i januar, og Didrik skal få prøve seg litt i barnehagen:-) Det blir spennende:-) Han begynner jo å bli stoor gutt nå... sitter sammen med oss og spiser og utrykker følelser:-) Han er litt mammagutt, så noen uker med pappan gjør nok godt :-)
I kveld skal jeg pakke sekken slik at jeg har noe å sette i hylla mi på jobben:-) og så skal jeg legge meg tidlig.. Det blir veldig rart å skulle tilbake til alle rutinene igjen, men kanskje litt godt også:-) Håper jeg kommer i gang igjen med litt trening også... :-)
GODT NYTT ÅR!