Tida går så fort!

Ditt livs første julaften, min første julaften som mor, vår første julaften som familie... For meg kan ikke noe måle seg med den dagen du kom til verden! Du var så liten!!
Nå vil du spise selv, du prøver å komme deg rundt på egenhånd, du har vilje og følelser i fleng...Snart skal du i barnehagen! Det er rart å tenke på hvor hjelpeløs og liten du var!
Jeg elsker å se deg vokse og bli en liten gutt!

Badenymfe søker vann!

Endelig er arbeidet med å få tilbake vann på Solbakken igang! I mens bader vi hos venner og familie... Tungvindt, men godt!

Adventstid uten vann!!

Da har Desember kommet i gang, og vi er uten vann!!
Brønnen er tørrlagt, og oppvasken hoper seg opp! Den siste uka har det vært rundt 15 minusgrader, og for snart en uke siden blei vannet plutselig borte!! Wæææææææææ!! skikkelig tungvint å være uten vann! En tenker liksom ikke over hvor mye vann en egentlig bruker sånn i det daglige før en har vært uten en stund.
Men nå, når jeg ser hvordan klesvasken snart tyter ut gjennom døra på vaskerommet, oppvasken hoper seg opp på kjøkkenbenken, alt føles seigt og møkkete, man kan ikke gå i dusjen hvis en føler seg kald eller møkkete, man får ikke trekt ned på do.... Man får ikke pusset tenner i rennenede vann... Og alt man trenger vann til sånn ellers, er tungvindt fordi det må hentes i bøtter og kanner fra venner og kjente... men men. Får jo litt hyttefeeling nå før jul da!
Jeg håper kommunen tar på seg skylda, og kommer her å fikser for oss:) De har jo holde på å sprenge og styre, og det kan jo være at de har gravd over en vannåre eller noe...
Men det får vi ikke svar på før om noen dager...
forsikringsselskapet var hvertfall ikke så veldig villig til å hjelpe oss.... de skal bare krangle og bortforklare og finne løsninger for å slippe å betale....
Skulle jo tro de måtte betale av lønna si de som sitter der og tar tlf!

blir nok ikke mye til julefeiring her hvis vi ikke får noe vann snart...

Brrrrrrrrr!

Kulda har kommet til Saksumdalen! Men det er nydelig!!

Published with Blogger-droid v1.6.5

Så kom snøen.....

...og den smelta igjen...
Vi skriver November, og høsten er blitt en vanesak. Didriksen er veldig snart 7 månder, og har blitt litt mer enn en liten baby. Akkurat nå sitter han i stolen sin og ser på nyheter mens han spiser mammas hjemmebakte brød, og roper " NE, NA, NE, NÆ!!DÆH, DÆH, DÆH!!" Verdens blideste lille gutt!
Etter jul skal han i barnehagen... Vi gru-gleder oss til det:) Regner med det går kjempefint:) Like fint som alt annet...

Rekker ikke.....!!!!!!!!!!

Å!!!!!!!!!! Tida flyr!! Kjenner jeg blir litt stressa ved tanken. Didrik er allerede blitt 4 måneder!!!! Det er helt sykt! Virker som han kom til i går... men neida....4 måneder har det gått!
Ikke har jeg oppdatert blogg, ikke har jeg fått orden på huset, ikke har jeg fått ryddet romet til Didrik, ikke er rommet til Vetle klart... Jeg tror jeg blir GAAAAAAAAAL!!
Greit det har vært sommer og ferie....vi kan skylde på at vi har vært utendørs så mye som mulig...det er jo sant, men burde vel hatt tid til litt annet også??
Dåpen er unnagjort...i samme slengen giftet vi oss:) Var ENDEL moro å overraske familien med giftemål i dåpen:)
Nå mangler bare bryllupsfesten....meeen den tror jeg vi utsetter til neste sommer..
Lurer på hva jeg skal lure Fredrik med når han blir 30 nå i høst...Han gjennomskuer meg sååååå lett! Kanskje er det jeg som er lett gjennomskubar??

Har skjedd mye nå i sommer/høst... Vi har fått skolegutt og greier! :)Tida flyyyyyr!!!
Vi har fått døpt lille gullet.
Jeg har skiftet navn etter at vi gifta oss...sliter med å venne meg til det!! Er sååååå vanskelig når man skal presentere seg på tlf!!
Vi har vært på ferie på hytta i Sande:)
Didrik har vær snørrete, blirr bra igjen, og er nå snørrete igjen!! :) Men litt snørr tåler vi:)
Livet på Solbakken går sin gang, og vi trives:)
Vi er fortsatt ikke kommet helt i orden, men det kommer seg!! Bare vi får bort rotet og får opp litt bilder og gardiner, så ser det snart ut som det bor noen her:)

Har hentet ned alt av gardiner og sengetøy og håndklær som lå på hytta, og skal vaske...og jeg skal prøve meg på eplemos :) GLEDER MEG!!
Har handla inn sukker og JAM og skal til bestefar og hente syltetøyglass, og så skal jeg plukke epler hos ei på jobben:)

Videre skal vi gjøre ferdig nede! Må få tak i noe anna maling, som vi ikke maler oss i hjel med...:) Vetle er nok ganske klar for å få rommet sitt snart:) Og dermed blir det enda mer plass i kjelleren til å systematisere og kanskje kaste litt:) Biblioteket/gjesterommet er bobart sånn som det står nå, men mangler både bøker og hyller:) Spørs om ikke det må bli en ikea-tur snart:)
Dessuten må vi snart få henta litt ved så vi har å fyre med til vinteren:) er ikke lenge til behovet melder seg kjenner jeg....

Rommet til Didrik burde også ryddes og gjøres i stand...Nå som han sover hele natta, er det ikke så lenge til han kan bo der:) Selv om det er veldig kos å ha han inne hos oss:)
Burde også få ryddet i alle klærne til gutta, er mye som er for lite til begge to:)

Men nå er det middagstid... Får dukke ned i fryseren og se om jeg finner noe spennende:)

Den første tida hjemme...

Dagene flyr avgårde!! Jeg har fått verdens herligste, skjønneste og ikke minst snilleste lille gutt. Didrik tulla litt med puppen i starten, og ammingen krevde litt ekstra utstyr og tålmodighet, men nå er det ikke lenger noe stress for noen av oss :)
Det er nå gått snart åtte uker siden vi kom hjem fra sykehuset. Det er deilig å være hjemme! Og det begynner nå endelig å bli litt orden på huset også... Hvertfall litt!
Didrik sover og spiser og legger på seg! Han koser seg masse når han er våken, og nå har endelig smilet også kommet! Det finnes ingen bedre følelse enn når den lille gutten ligger foran meg og smiler verdens skjønneste smil! Mammahjertet danser av glede hver gang, og jeg skulle ønske vi kunne sitte klar med kamera hele tida!
6-ukerskontroll er unnagjort, og gutten fikk bare skryt:)
Når vi er ute på farten er Didrik veldig fornøyd både når han får ligge i vogna, og når han får sitte i sjal på magen min:) I bilstolen blir han fort sliten og får vondt i magen sin....særlig når bilen ikke går fort nok. (kan hende denne også blir litt lik pappaen sin på det området??)
Jeg var litt spent på hvordan det ville gå med baby og litt vilter hund, men Roxy har roa seg betraktelig siden lillebror kom i hus, og vi har ingen problem med noen av dem:)
Roxy er skikkelig storesøster, som passer på og sier fra om lillebror ikke har det noe bra.
Juni står for dør, og sommeren venter på å komme luskende fram fra vinterdvalen! Vi gleder oss, og håper på varmt vær og mange fine dager sånn at vi kan være masse ute!!

Som tida flyyyr!!

jeg fikk sjokk da jeg så når jeg hadde skrevet siste innlegg i denne bloggen!! Det er jo over en måned siden!!!
I mellomtida har det selvsagt skjedd en hel del, og mye av grunnen til at det er blitt dårlig med innlegg er jo at vi ikke har hatt internett i det nye huset:)
Vi har fått flyttet og lille Didrik er kommet for å være en del av den lille familien vår:)
Nøklene til huset fikk vi heldigvis litt tidligere enn avtalt, og den kvelden vi endelig kunne sette oss i sofaen og puste lettet ut over at det aller meste var på plass, så kom riene. De skulle jo ikke komme, egentlig.... Og siden jeg skulle ha keisersnitt fant jeg ut det var best å ringe sykehuset. Halv sju på morgenen den 6.april var vi på vei til sykehuset. Veien ned til byen er litt humpete, og noen av dem skulle jeg få kjenne rimelig godt denne gangen:)
Vel framme på sykehuset blei vi sendt rett inn på en fødestue, hvor jeg blei lagt på ei seng, og de skulle registrere rier og babyens hjertelyd.
Jeg var hoven overalt og hadde litt høyt blodtrykk, men ikke værre enn at de lot det gå:)
Inn til legen for diverse undersøkelser, og så var det hele opp til han.
En jordmor kom inn og forberedte oss på at vi antakeligvis fikk reise hjem igjen, siden det var så travelt der den dagen. I samme øyeblikk som hun hadde sagt det, kom legen og sa han hadde bestilt keisersnitt. Det var ikke noe poeng i å vente med dette... HÆ???!!!!!!! Nå?? Jada? Opp i senga igjen, og så skulle jeg klargjøres for operasjon. Jeg skalv på hele kroppen. Dette var jeg slett ikke forberedt på!!
Snart blei jeg henta, og trilla ned på operasjonssalen... bedøvelsen blei satt og så var det hele i gang. Vi skulle få møte den lille gutten i magen!! Jeg skalv fortsatt!! Lurte på hvordan han så ut, om han ville skrike, om han hadde hår....utrolig hvor mange tanker man rekker å tenke mens man ligger der å venter.
Fredrik fikk komme inn å sitte sammen med meg:) Og nesten i samme øyeblikk hører vi et splash!! Det er like før han er her!! Jeg gråter!!!
Kjenner det romsteres litt i magen, og så kommer det en liten lyd!! For en herlig liten lyd!! Jeg skjelver og gråter!!!Får såvidt et lite glimt av ham før de tar den lille gutten min med seg ut. Fredrik blir med... og jeg skal sys og vente på at beina skal virke igjen:)

Tilbake på barselavd. hadde jeg fått enerom uti gangen utenfor selve avdelingen:) Litt utpå kvelden var jeg klar for å komme meg ut av senga og inn i dusjen.
Jeg ville helst kvitte meg med kateter og venfloner og alt på en gang, men måtte vente til dagen etter... Fikk ha lille gullet mitt, som mens jeg lå på oppvåkningen hadde fått tildelt navnet Didrik, hos meg hele tida:) Vi kosa oss masse!!! Fredrik var hos oss, og så fikk den nybakte storebroren komme på et lite besøk:) Han var veldig stolt!!
Selv med litt vondt i magen etter operasjonen kunne jeg virkelig si at de siste nesten ni måndene med vondter og vansker virkelig var verdt det!!!

Ingen vei tilbake....

Da har vi snakka med banken og skrevet under kontrakt på huset vårt!! Nå er det ingen vei tilbake:)
Vi overtar 5.april, og skal derfor bruke påskeferien på å pakke og sortere alt rotet vårt:) GLEDER MEG!!
Snart bor vi i huset vårt og skal nyte livet som familie med lille gutten vår, og Vetle! Det virker egentlig såååå fjernt og rart, men samtidig skal det bli veeeldig godt når alt er unnagjort!
Og så deilig det blir når sommeren kommer og vi kan grille og kose oss på verandaen!! og høre HØY musikk uten at naboen kikker rart på oss! Og ikke minst gå laange turer med vogna:)
håper jeg får igjen noen kroner på skatten, for jeg har veeeeldig lyst på en ny vogn, men er vel andre utgifter som må komme først nå!!
Greit å sette litt til side hvis det skulle vise seg at man går i pluss:)
Skal legge ut bilen min for salg, og så håper vi Audien blir solgt i løpet av kort tid:)
Ellers går dagene som vanlig:) Begynner å bli veldig hoven og sår i beina, så får ikke gjort så mye...men har begynt å pakke litt:)
Blir vel mere pakking i helga som kommer:) Og litt sortering av ting vi kan kaste! Vi trenger jo ikke ha med ALT brasket:)
Begynner å få litt kraftigere kynnere, og kan våkne om natta av at det er vondt... har en stygg følelse av at mini ikke har lagt seg med hodet ned, men håper det kommer en ultralydinnkalling om ikke så lenge slik at det blir sjekket!
Begynner hvertfall å bli trangt inni der!!
Ettersom dagene går merker jeg at jeg begynner å glede meg til alt dette er over... Begynner jo å bli litt slitsomt med den store magen og de hovne beina:) men er bare litt over 4 uker igjen:)

B

Hurra!! hurra!! Og som det kløøøør!!!!

Da er jeg vel inne i uke 35 av svangerskapet...jeg er altså blitt høygravid som det så fint heter:) I tillegg har jeg blitt huseier:) så nå begynner jeg virkelig å få mark i rompa!! I morra begynner jeg å pakke:)
Vi skal i kontraktsmøte i banken til mandag, og så overtar vi huset den 5.april!! Da er det bare litt over to uker til termin! hu hei hvor det går!! Håper det går hvertfall!! Skal hvertfall gjøre mitt for at alt av ting er pakket og klart, slik at uansett hva som skjer, så blir det flytting:) Nå er jeg lei av dette stedet...og av all møkka som hoper seg opp, og som vi ikke gidder gjøre noe med fordi vi skal flytte.. Lyst til å bare spyle hele huset og bli ferdig!

I går var jeg på kontroll hos legen for å sjekke at alt er bra:) Og det var det!! Veldig godt at alt er i orden nå i innspurten! I dag var jeg i byen på lunsj med ei venninne, og så dro vi på omvisning på fødeavd. på sykehuset... Ikke veldig spennende, men greit å ha vært der:)
Nå er det to uker til neste kontroll, og forhåpentligvis ny time for ultralyd... legen kunne ikke med sikkerhet si at "Totten" ligger med hodet ned, så han ville ha meg inn på ultralyd for å sjekke:) Jeg håper han ligger som han skal, da setefødsel ikke er noe jeg har veldig lyst på, og heller ikke lyst til å gå å tenke på oppi alt annet:)
5 uker igjen... Og nå sitter jeg på sofaen og kløøør!! Beina mine klør som besatt etter dagens bytur! Skulle ønske jeg ikke fikk så masse vann i kroppen nå på slutten... men sånn kan det gå! Får bare ta det med ro i mellom slagene, og pakke litt av gangen:) Gleder meg til alt er pakket og klart!!

6 uker igjen til termin.... travelt??

Nå begynner det å nærme seg, får jeg stadig høre. Ja, det gjør kanskje det??
Jeg går jo der i den samme tralten jeg...stresser ikke med noe, anna enn inni hodet mitt. Der er det mildt sagt KAOS!!
Tidligere i uka var vi med på en budrunde på et hus vi kunne tenke oss, men budet var for lavt for selger, og vi måtte gi oss uten noe huskjøp.
I går var vi på visning på et annet, billigere hus. Er spennende å gå rundt og kikke og tenke hvordan møblene og livet våres kan passe inn i et hus man aldri har vært inne i før:) Etter visning i går gikk det egentlig opp for meg at ting begynner å bli litt travelt hvis vi skal rekke alt før fødselen... Er masse som ikke er gjort, som skulle vært gjort!! Mangler jo å handle inn endel ting, mangler å få i hus senga og vugga og vogna og masse småtteri.... har ikke vasket noe av babytøyet enda, ikke gjort klart noe i grunn, fordi jeg går rundt og håper på at vi kan rekke å flytte først. I det huset vi kikket på i går, sa megler at vi kanskje kunne overta ganske fort, slik at vi rakk før fødsel:) Det hadde vært såååå godt! Men Fredrik synes dette huset var helt i grenseland for hvor langt utpå bygda han vil bo, i tillegg var stua for liten for anlegget hans, og veien ned til huset var ganske bratt, så han blei redd han skulle kjøre seg fast når han skulle på jobb...
Sånne bekymringer eksisterer desverre ikke i mitt hode, og jeg er vel det man kaller evig optimist:)
I dag har jeg bare sittet og tenkt på innredning av dette huset, maling, tapeter...osv! Romløsningen var perfekt i grunn, med fire soverom:)
Var kanskje en vegg vi ville åpnet opp, og et bad vi ville pusset opp, men dette er jo ting som er overkommelig og moro å holde på med:) Man skal jo sette sitt eget preg på huset man skal bo i også?
Så nå når sambo kommer hjem, må jeg nok overtale litt:)
Etterpå skal jeg opp til lillebror og passe nevøen min litt i kveld:) Det blir nok kos:) Han pleier å være bare grom hvertfall:) og han skal jo sove... Greit å øve litt før man skal i ilden selv;)

STREKKMERKER!!

Da er de første strekkmerkene dukket opp....ISJ!! Jeg som trodde det skulle gå sååååå fint uten:) Men men...
"Totten" vokser og trives, det er det hvertfall ingen tvil om:) Jordmortimen i dag hadde ikke noe negativt i seg, med unntak av litt høy vekt... Har runda 90kg nå:(
Men sånn er det når en ikke orker å drive med så mye pga kranglete bekken...desverre!
Var også innom megleren som skal selge drømmehuset mitt og snakka litt med han før vi bestemmer oss for å legge inn bud... Er veeeldig spent på hvordan det kommer til å gå:) Men er lov å håpe vel??
Sønnen til sambo har vært hjemme fra barnehagen, fordi vi sov litt lenge i dag...Jeg fikk sjokk når jeg våkna klokka ni og han fortsatt snorket ved siden av meg...Han pleier å begynner å virke rundt 0600:) Deilig at han sov lenge for en gangs skyld, og når han ville kose seg hjemme i dag, så sa jeg det var greit:)
Blei lang frokost før byturen, så laaaaang lunsj med film etterpå:) Og nå er sambo på vei hjem med middag, så da er den dagen unnagjort... Tida fly i festlige lag;)
Nå skal jeg sette meg ned å fylle ut budskjema, og så skal jeg slappe av litt til middagen er ferdig:)

Det DRYPPER fra takene...!!

Endelig varmer sola skikkelig, og man får følelsen av at det går mot vår!!
Mandag dro jeg på mini-ferie på hytta til mormor og morfar i Skåbu, og tirsdag dro jeg på hytta til mamma!! Deilig vær og appelsiner og Kvikk-Lunsj i solveggen perfekt tidsfordriv for min tilstand:) Finnes ikke noe bedre enn å kjenne sola varme i ansiktet, og måtte sette på stooore solbriller:)
I dag har jeg vært ute å gravd fram en solstol fra under snøen, og satte meg ute med pledd og pute for å lese bok:) Deilig å sitte der i sola og høre på at det drypper jevnt og trutt fra taket...
Til og med bikkja har begynt å kose seg ute nå:)
Det er 7 uker igjen til termin, og jeg begynner å bli litt stresset for å få i stand huskjøp... Blir mange telefoner til han stakkars mannen i banken...Men jeg håper vi er i gang med budgiving i løpet av denne uka:) det hadde vært sinnsykt godt å være i gang med noe... Jeg begynner å glede meg til å kikke på fliser og interiør til nytt bad, og til å ha mitt eget hus! Ikke minst fordi jeg skulle ønske ting var i orden til "Totten" melder sin ankomst...Så håper på en måte at han holder seg inni "huset" sitt til termin, selv om jeg begynner å bli litt babysjuk nå. Blir godt å kunne ta på sko og trille tur med vogna....uten at det er vondt og tungt å gå... Blir sååå spennende å møte et nytt lite menneske...selv om man føler seg veldig knyttet til ham inni magen, så blir det liksom helt annerledes når han er ute. Man må bli kjent med han på nytt, og ikke minst skal vi jo leve sammmen med han...

I helga som kommer tror jeg vi så smått skal begynne å forberede litt flytting, og pakke sammen så mye vi kan, slik at når dagen kommer når vi står der med lån og nytt hus, er det bare å kaste ting i bilen og reise:) SPENNENDE!!!!

Flytting før fødsel???

I dag har jeg, sambo og veslegutten vært i byen å kikket på prospekter. Er ikke mange spennende hus på markedet..Ikke i den prisklassen vi vil ha hvertfall:(
Er ute etter et sted som er brukbart slik det står, men som samtidig trenger litt oppussing slik at vi kan sette vårt eget preg på det...er ikke lett gitt.
Vi er begge fra Lillehammer, og er ikke egentlig intr. i å flytte så langt vekk fra byen... Heller ikke med tanke på sønnen til sambo som bor i Lillehammer når han ikke er hos oss.
Vi fant fire prospekter:) Og 2 av husene står tomme:) så da er det kanskje håp om at vi klarer å flytte før fødsel...meeeeen jeg ser jo at det begynner å haste litt!
Jeg har ikke gjort klart noe av baby-utstyret, ikke vasket noen klær, ikke handlet alt vi trenger....osv! Og det er jo ikke mer enn 8 uker til termin!!! 8 uker er ingenting det, egentlig med tanke på alt jeg skulle gjort!
Men, man får vel bare gjøre det beste ut av det....
Skulle ønske alt bare var i orden i GÅR!
Ellers er det ikke mye planer for helga:) Og godt er det! Byturen i dag tok på for min del, og nå er bekkenet veeeldig vondt igjen. Så da bruker jeg nok resten av helga for å komme meg til hektene igjen:)
Kjenner jeg gleder meg ubeskrivelig mye til å kjøpe nye joggesko og at sola skal smelte all snøen, og at jeg skal ut å trille på lille gutten min i vårsola!!
Bare 8 uker igjen!!!

Slik kan man sy en voksipose selv :)

Oppskrift på vokipose
Du trenger:
2,5 m med ytterstoff
2,5 m med innerstoff
1 m viselinn (til bokstaver)
Anorakksnor 5 m
Snorstopper
Dyne



Klipping av dynen
Dynen tegnet jeg hele mønsteret, sydde så sikksakk der jeg har tegna mønsteret. Brukte målestokk så jeg fikk rette linjer, hetten tegnet jeg på frihånd. Og så klippet jeg ut mønsteret på dyna. Da er dyna klar til å bli puttet inni trekket.
Klipping av de 2 stoffene
Her er målene på voksiposen og mønsteret du tegner over på de 2 stoffene og dyna. Jeg brettet stoffet dobbelt og tegnet av, brukte målestokk så linje ble rette. Hetten frihåndstegnet jeg. Husk å ha med 1,5 cm søm rom på begge stoffene rund hele.
Bokstavene
Så frihånds tegnet jeg navnet, du kan og lage de på data. Test på stoffet med papiret så du er sikker at bokstavene passer. Tegn av og klipp ut bokstavene i det stoffe du vil ha.Klipp ut firkanter av viselinen som passer til hvert enkel bokstav. Så stryker du viselin på rangen på bokstavene, pass på at du får lim siden i mot stoffet. Det gjør du får å få litt stivere bokstaver. (Du må ikke strykke på viselinn, valgfritt) Bruk bakepapir under og over for å beskytte, slik at du ikke for lim på strykkehjerne. Skal strykkes på godt på beggesider.
Fest bokstavene med nåler og så tråkler du, det er best for da ser du at bokstavene sitter der de skal og stoffene vil ikke skli når du syr rund bokstavene.
Snorer og løpegang rund hetten.
Løpegangen klipper du en 6 cm lang remse på ca 1.60 m du må måle rund hetta slik at du får et nøyaktig mål. Så legger du opp 1 cm kant på hver kort side og syr.( Dette blir hullet som snoren skal gå igjennom.) Så tar du remsen å legger range mot range og syr med 0,5 sømrom.
Du fester den ferdig sydde remsen, på retten på ytterstoffe, sårkant mot sårkant. Du fester med nåler og tråkler. Så syr du oppå den samme sømmen som i sted, slik at det blir 0,5 cm sømmrom. (Du må huske på at når du vrenger etter på vil denne remsen bli en løpegang.)
Så klipper du 8 stk snorer som er 25 cm lange, som festes ca 22.cm fra verandre og fra oppe/nede kant 4cm.Disse skal du festes på ytterstoffet og rettsiden. (Når du fester passpå at du fester i sømrommet. Og trådene skal ligge vanrett. Fest godt.
Sy sammen ytterstoff og innerstoff
Nå legger du ytterstoffet og innerstoffet rette mot rette. Pass på snorene og løpegangen at de ikke krøller seg og blir sydd ekstra fast. Fest med nåler og tråkle rund, sy så på rangen med maskin rund men ha nederst, en oppning til å putte dyna inni. Husk å sy med 1,5 sømrom.
Vreng stoffet og så putter du inni dyna.Husk å ta vekk nåler og tråkletråder. Sy så nederste åpning igjen for hand.

Synes denne var sååå søt:) Lurer på om det er sånn det føles??

Satt å kikket på nett og fant denne....den var så søt:)

    Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at hun og hennes mann vurderer "å starte en familie".

- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefullt. "Synes du vi skulle hatt en baby?" 
* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. 
- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer". 
Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne.
Jeg vil hun skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs. 
Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor,vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar. 
Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv,
"Hva om det hadde vært MITT barn?" 
At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. 
At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om
noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø. 
Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett
hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor
en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. 
At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling. 
Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. 
Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til,et viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft. 
Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for
ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok. 
Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. 
At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. 
Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor. 
Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. 
At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. 
At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres. 
Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. 
Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. 
Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som
forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. 
Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske. 
Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. 
Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. 
Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. 
Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt. 
Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. 
* "Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt. 
Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en
stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på
deres vei inn i dette vakreste av alle kall.

Det er fantastisk å være mamma..

- Så da lurer jeg på om det er sånn det føles å være mamma? Synes i så fall litt synd på min mamma som har fem barn.....

Er såååå glad!!! 32uker:)

Nå er jeg våken altfor tidlig føler jeg.....Men jeg blei så letta og glad i går, så nå får jeg ikke ro i kroppen.  Vi har nå fått klarsignal på huslån, og kan begynne husshopping:)  Det er i dag 8 uker til termin, så vi har liksom ikke så god tid at det gjør noe:) Jeg våknet tidlig tidlig i dag og hadde veeeldig lyst til å begynne å pakke flyttelass... men det stoppa seg selv da bekkenet selvsagt er litt kranglete i dag. Så nå ligger jeg i senga og tenker på at det er 25 minusgrader ute, og at det er egentlig ikke så mye å finne på anna enn å sitte på nett og kikke etter hus:) 

Koser meg med radio og lurer på om jeg skal finne meg litt mat:) 

Lille inni magen ser til å stortrives! I natt har det vært PARTY igjen:) Må innrømme det begynner å bli litt ubehagelig, samtidig som det er veeeldig hyggelig å kjenne at han holder på inni der. Merker plassen begynner å bli mindre, og ungen sterkere:) Men hva gjennomgår man ikke for den beste premien i verden??

Jeg merker jeg er ikke sååå ivrig på å skrive innlegg i denne bloggen....mest fordi jeg har hodet fylt av andre tanker og rett og slett glemmer at den eksisterer...og litt fordi det er uvant og rart og skrive om seg selv på nett slik at alle i hele verden kan lese det... Tenk på det...Alle i hele verden kan faktisk lese det jeg skriver.... Og da sitter man der da, og spør seg: -hva skriver man? og hva skriver man ikke??  Får filosofere litt over  dette utover dagen i dag jeg, så får vi se om denne bloggen tar seg opp litt etter hvert:) 

Andrine

3D-ultralyd

Her kommer et lite bilde fra ultralydundersøkelsen vi var på i går:)

Litt vanskelig å se på bilde, men her ligger det lille vidunderet å gjemmer seg litt:)  Det var ifølge jordmor ingen tvil om at dette var en liten gutt, noe som stemmer med magefølelsen:)  Og vi kunne helt tydelig se det selv også:) 

det var veldig rart å kunne se hva som skjer inni magen, men veldig fint å få hilse på den lille litt før han har tenkt å komme ut av ballongen sin:)

I dag er det 12 uker ig to tager til terminen min, den 22.april....synes det virker som en evighet. Men er mye som skal ordnes før den tid:)

Oppps! Da hadde jeg visst blogg.....:)

Her sitter jeg da, med nyopprettet blogg og forholdsvis mange ideer om hva jeg IKKE skal skrive om i den.....

Tenke jeg skulle lage meg litt tidsfordriv mens jeg går  her og venter... Har jo tross alt ikke mer enn 12 uker igjen:) Hadde egentlig håpet jeg fikk lest MASSE bøker, men av alle ting min kjære lille hund kunne finne og more seg med, valgte hun brillene mine... Herlige lille boxerjenta mi!  Så da sitter jeg her da....og lurer på hva jeg skal skrive om? Forslag mottas med takk, som man sier:)

Kanskje det er lettere å skrive på full mage?? Prøver igjen litt seinere jeg :)  Kanskje en dag med blogg i virkeligheten holder for meg??

Tiden vil vise....

Tudels!