Organdonasjon...???

Sitter her på Solbakken med tekoppen min, pleddet og fyr i ovnen. Har sett " Livet på vent" på tv2. Skulle gjerne hjulpet alle de som er avhengig av donasjoner for å kunne leve. Jeg kjenner jeg blir litt tom.... Hadde jeg fått stilt spørsmålet, er jeg ikke riktig sikker på hva jeg hadde svart. Det er et vanskelig spørsmål å ta stilling til. Det virker så fjernt og rart...

Men det er jo et spørsmål det er viktig å ta stilling til. Jeg tenker at om det skulle skjedd meg noe, som gjorde at spørsmål om donasjon kom opp, så stiller jeg med selvfølgelig positiv til å doner mine organer. Skulle det skjedd noe med mine nærmeste, og spørsmålet hadde kommet opp, så hadde det plutselig blitt vanskeligere. Hva hadde de villet selv? Kunne jeg for eksempel levd med at min sønn ikke var "hel" hvis jeg en dag måtte ta et siste farvel? Om noe trengte hjertet hans? Hadde jeg vært villig til å "ofre" det? Jeg kjenner disse tankene skaper konflikter i hodet mitt... konflikter mellom fornuften og følelsene... TYPISK! Hva burde veie tyngst?

Fornuften, er det første jeg tenker. Selvfølgelig er det fornuften som skal veie tyngst. Man har muligheten til å gi noen andre livet, når en av ens nærmeste ikke lenger kan benytte seg av det. Det bør jo ikke være noe vanskelig valg?? Men så kommer de gjenstridige følelsene og "ødelegger" fornuftens gode hensikter. Hvis min kjære hadde vært forulykket på en eller annen måte, og det ikke fantes noen snarvei eller omvei tilbake til livet, ville jeg da sagt ja til organdonasjon? Ville jeg da latt fornuften seire? Midt oppi sorg, utrøstelighet og kaos? Ville jeg latt noen kutte i ham, ta noe ut, slik at jeg ikke hadde muligheten til å gravlegge hele ham? Jeg kan selvfølgelig sitte her å si; SELVFØLGELIG! Men hadde jeg sagt det når jeg stod midt oppi det??

Hvis en skulle være uheldig, eller en av de jeg er mest glad i skulle være uheldig, tror jeg det er viktig at en har gjort seg opp tanker om hva man vil gjøre på forhånd. Det virker på meg som en umulig oppgave og fatte en slik beslutning midt oppi sorg og kaos....

Her i huset har vi delte meninger om organdonasjon. Men vi har snakka om det!!

Hvor står dere??

TRENGER TID OG ROM!

Sitter å kikker bort på et mildt sagt KAOTISK spisebord... Skulle bare finne fram litt småtterier og prøve meg litt med de nye tusjene... det endte med utstyr utover HELE spisesua. Må nok lage meg et lite hobbyromprosjekt nede i gangen. Den blir jo foreløpig bare brukt til å tørke klær i... Eller kanskje annekset ?? Bare synd det krever planlegging med tanke på fyring osv. Uansett, jeg trenger et sted hvor jeg kan rote litt, og lage fine systemer og organisere alle hobbytingene i flotte bokser med fine merkelapper på :) Men jeg mangler ikke bare rom, jeg mangler også scrappetid!! Masse masse scrappetid!! Det blir fint lite tid til de små tingene når man har med seg en håndtlanger på 10mnd. Og når håndtlangeren endelig er i seng, er det ikke annet å gjøre enn å sette i gang med rydding og vasking, og klargjøring for neste dag.

Og så var klokka plutselig blitt LEGGETID for de voksne også...

Lurer virkelig på når politikerne skal begynne å kjempe for mere tid! Det evinnelige maset om økonomi og effektivitet, og alt som hører med må jo ta slutt en gang ??? Jeg gleder meg!!

ENDELIG!!

Da hadde endelig bekreftelsen på at bøkene mine er sendt fra bokklubben kommet:)

"Glass og aske" og "Jeg elsker deg, og jeg finner deg uansett" er på vei hjem til meg! Håper de kommer i morra!!!

I tillegg kommer boka som Didrik har bestilt: "Jeg er ikke julenissen!"

Jeg gleder meg til å pakke ned bøkene og ta vinterferie på fredag! Det finnes vel ikke noe bedre enn å sløve foran peisen med ei god bok:) spørs hvor mye man får lest når Didrik skal være med da, for han er ikke så tålmodig lenger...

Nå skal jeg begynne leitinga etter en høytlesningsbok (gjerne en som er filmatisert), som skal passe for ungdomsskoleelever. Er veldig usikker på hvilke sjanger jeg skal legge meg på.... har før hatt gode leseopplevelser med "Gutten i den stripete pyjamasen". Men tematikken i denne boka passer ikke så godt med temaer som skal dukke opp på 8.trinn. Er veldig synd "Hobbiten" ikke er ferdigfilmet enda, den hadde vært midt i blinken!

Kom gjerne med forslag :)

Overraskelse fra mannen min :)

I dag kom manne hjem fra jobb med pakke til meg :) Han hadde vært innom Happy Hobby på Gjøvik og handla med seg 10 Promarker-tusjer, et uglestempel og en haug med tags:) I tilleg til en stooor bukett hvite roser :) Han kan jammen å sjarmere :)

Så da er det vel bare å lære seg fargelegging med Promarker :) Skal prøve å legge ut litt bilder av det jeg holder på med ettehvert...

Hvor blir det av bøkene?

Jeg venter fortsatt....

Snørr og tårer...GÅ HEMMAT!!

Da har forkjølelsene og feberen meldt sin ankomst på Solbakken. Begge gutta har fått kjenne feberen herje med kroppen. Tungpusta, hese og fulle av SNØRR har de kranglet seg gjennom nettene. Noe som selvsagt gjør sitt til at også mammaen ligger våken og lytter, eller blir holdt våken av hjerteskjærende skriking i mørket..

Ute snør det!! SNØ SNØ SNØ SNØ!! Vanvittige mengder med lett og fin snø! Bare så synd vi ikke kommer oss ut og får brukt den!

Venter fortsatt på bøkene jeg har bestilt... Skulle jo vært her nå!Jeg har shoppa litt på nett, og endt opp med både litt nytt scrappe-utstyr og Zumba! Nå skal det danses i heimen :) Kanskje man kommer litt i form uten å måtte reise ned på Elixia hele tida:) Lov å håpe hvertfall....IGJEN:)

Lurer litt på hva jeg skaål gjøre i vinterferien min... Er jo bare jeg og Didrik som har ferie her i huset. Vetle er hos mamman sin mesteparten av uka. Fredrik skal jobbe.... Lurer på om jeg må på litt hyttetur, en liten en hvertfall...:) Skulle jo hatt en pulk, så kunne jeg tatt med meg Didriksen på skitur. Men men, vi klarer å gå på beina med bæremeis eller akebrett også vi! Kanskje jeg får tid til litt scrapping også. I tillegg hadde det jo vært glimrende om bøkene mine hadde lyst til å dukke opp i postkassa om ikke så altfor lenge....

I mellomtiden får jeg kose meg med litt prøveretting og jobbforberedelser. Selv om det begrenser seg selv med en liten en som bare skal sitte på fanget.

Så nå synes jeg snørra og feberen kan bestille seg billetter med bussen hemmat. Her kan de hvertfall ikke tro de kan få lov til å bo!! Vi vil ut i snøen å kjøre akebrett!!!

hverdagen kaller....noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke hørte....

Enda en helg er ved veis ende... Dette er i høy grad blitt en oppsummering-etter-helga-blogg føler jeg. Noe som i og for seg er litt synd... jeg har da andre og med spennende ting å skrive om. Eller har jeg ikke?

Spent på om de nye bøkene jeg har bestilt kommer i postkassa mi i morra. Har blitt litt lite tid til lesing i det siste, men nå er det snart vinterferie:) Håper det blir tid til å nyte late dager på fjellet i strålende vintervær. Lat blir man vel uansett ikke av å være mamma, men er jo lov å håpe :)

Denne helga har gått forferdelig fort. Fredag kom to av mine fettere på besøk. Lørdag var jeg oppe tidlig og bakte kake, før vi reiste i 80-årslag. Lørdag kveld blei filmkveld med tre fettere, og søndag var det fullt hus...bikkje, fettere, venninner, tanter og onkler. Og siden det er morsdag, blei helga avsluttet med middag hos mamma. Det var den helga... Igjen står alt som skulle vært i oppvaskmaskin, alt sengetøyet som må vaskes, alt tøyet med gulp og matflekker, all jobben som jeg tok med meg hjem og resten av sidene i boka jeg skulle lese ferdig på senga i helga... Allerede hører jeg hverdagen ROPE ut om travle ettermiddager, overtidsjobbing, haste-middager, vaskevegring og dårlig samvittighet for alt deg jeg skulle gjort I GÅR!

Kikker på kalenderen og ser at også neste helg er fullbooket, helga etter er full av ubekreftede planer, vinterferien en full av drømmer, og så kommer hverdagen byksende ut av intet, kun for en stakket stund, før tanker og drømmer om påske og sol i hytteveggen kommer snikende... Lever man virkelig fra ferie til ferie etter bare 6 uker på jobb etter et helt år hjemme? Det er da så mye man kan glede seg over på jobben... men hvor blir det av gleden? Hvor i alle dager finner man tid til å glede seg??

I morgen skal jeg gå på jobb og glede meg over at jeg fortsatt kan nyte følelsen av å ha noe å se fram til i 2 uker til :) Jeg skal glede meg over alle de kvisete ungdommene, og tenke på alt de skal få oppleve de neste årene av sine liv, jeg skal finne glede i at jeg ikke finner nøkkelen min der jeg pleier å legge den, fordi jeg nå har funnet et nytt og mye lurere sted å legge den...(Ehm..?)Jeg skal glede meg over de ørene jeg sparte på å ikke dusje fordi jeg er for trøtt til å stå opp tidsnok om morran, og jeg skal GLEDE meg til det dukker opp 3 (!!) nye, forhåpentligvis fantastiske bøker i postkassa mi.

Og nei, jeg skal IKKE LESE om Maria Amelie.... :)

Håper det blir en fantastisk uke, med gnistrende sol og gode leseopplevelser på sengekanten etter mørkets frembrudd:) ( Passer i grunn bra at mannen planlegger overtidsarbeid denne uka, når jeg tenker meg om.... )