Totten blir oppdaget....

Det har blitt september, og det nærmer seg høstferie:) Skal bli godt med en liten pause fra jobbinga...føler meg litt tom om dagen. Har jo skjedd mye i høst, etter at ferien var over.  Jeg og Mari hadde med småsøstrene mine Erika og Elise på teltovernatting og tur til Galdhøpiggen i starten av august. Så var det min forloveroppgave å arrangere utdrikningslag for bestevenninnen min som skulle gifte seg.
05.09.09 stod selvsagt selveste bryllupet for tur... Det ble en kjempefin dag, men var veeeeldig sliten når jeg reiste hjem...tenkte ikke mer over det. Tar jo på med slike selskaper:) Så var det tilbake til hverdagen, fremdeles sliten, og litt surrete i hode. Bestemte meg for å kontakte legen min og få sjekket at blodprosent  og alt var i orden. Det tok tid å få time der...men det var jo ikke noe som hastet heller. Dagen før jeg skulle til legen, ringte kontordama meg og sa legen var syk. Hun lurte på hvordan jeg følte meg.... Jeg forklarte og hun spurte kjapt: "Du er ikke gravid da?" var det en ting jeg ikke kunne være så var det det! Hadde jo vært litt i tvil en gang i sommer og tatt en test, den var negativ, og jeg følte jeg var på den sikre siden nå.... Jeg fikk en ny legetime midt i høstferien. I mellomtiden kom tankene... Jeg kunne da ikke være det?? Eller kunne jeg? Bestemte meg for å få tak i en hjemmetest. Hadde vært flaut å komme til legen og ha nektet for at jeg var gravid, hvis det nå skulle vise seg at jeg var det...

Testen var ikke så negativ som jeg hadde forestilt meg.... Ikke den neste heller.... Jeg ringte til Fredrik og var fortvilet. Hva gjør vi nå?????  Var ikke noe moro å få sånne nyheter når kjæresten var bortreist på jobb, og jeg ikke fikk vite noe mer før jeg hadde vært hos legen... Men vi blei enige om at et barn var velkomment uansett om det var planlagt eller ikke...Selv om vi ikke hadde vært sammen sååå lenge. Utrolig godt med en kjæreste som støtter en<3
Mens jeg ventet på legetimen dro jeg på fjellet for å være med tante på elgjakt:) Utrolig koselig!!!det blei ikke noe elg på oss, men vi så en på ganske nært hold:) 

Så kom dagen da det hele skulle bekreftes eller avkreftes...Jeg var spent og småkvalm.  Jeg troppet opp på legekontoret, og satte meg for å vente....fikk ikke tenkt meg om lenge før det var min tur. Legen min var strålenede blid, og gratulerte meg:) Han var da veldig positiv tenkte jeg....så forklarte han at hvis man først hadde positive tester, så var det mest sannsynlig fordi man var gravid...  Men hvor langt jeg var kommet skulle vi prøve å finne ut av:)  Ja, det blir lett! Jeg har jo ikke noe å regne utifra, annet enn den negative testen i sommer...(men den kunne egentlig ikke regnes med, siden jeg ikke hadde fått den til helt...) Hadde ikke hatt mens etter at jeg slutta på pillene mine tidlig i sommer.   Han ville lytte etter hjertelyd på magen min.... Og SANNELIG! Der fikk jeg høre hjerte til noe jeg ikke visste jeg bar på!! For en fantastisk lyd! Jeg kjente jeg ble 100 kg lettere og litt glad:)  Legen meinte jeg kunne være rundt 12 uker, siden han kunne høre hjertet. Dermed var et lite mirakel oppdaget, og det var blitt et faktum at vi skulle bli foreldre:) Ikke rart jeg hadde vært litt sliten på jobb i høst....

I uke 12 er fosteret litt over 5 cm, eller ca like stor som tommeltotten min, etter dette har vi kalt den lille for "Totten"... Nå var det bare å vente på ultralyd og få bekreftet hvor langt på vei jeg egentlig var.....:) Vi går en spennende tid i møte!!