Organdonasjon...???

Sitter her på Solbakken med tekoppen min, pleddet og fyr i ovnen. Har sett " Livet på vent" på tv2. Skulle gjerne hjulpet alle de som er avhengig av donasjoner for å kunne leve. Jeg kjenner jeg blir litt tom.... Hadde jeg fått stilt spørsmålet, er jeg ikke riktig sikker på hva jeg hadde svart. Det er et vanskelig spørsmål å ta stilling til. Det virker så fjernt og rart...

Men det er jo et spørsmål det er viktig å ta stilling til. Jeg tenker at om det skulle skjedd meg noe, som gjorde at spørsmål om donasjon kom opp, så stiller jeg med selvfølgelig positiv til å doner mine organer. Skulle det skjedd noe med mine nærmeste, og spørsmålet hadde kommet opp, så hadde det plutselig blitt vanskeligere. Hva hadde de villet selv? Kunne jeg for eksempel levd med at min sønn ikke var "hel" hvis jeg en dag måtte ta et siste farvel? Om noe trengte hjertet hans? Hadde jeg vært villig til å "ofre" det? Jeg kjenner disse tankene skaper konflikter i hodet mitt... konflikter mellom fornuften og følelsene... TYPISK! Hva burde veie tyngst?

Fornuften, er det første jeg tenker. Selvfølgelig er det fornuften som skal veie tyngst. Man har muligheten til å gi noen andre livet, når en av ens nærmeste ikke lenger kan benytte seg av det. Det bør jo ikke være noe vanskelig valg?? Men så kommer de gjenstridige følelsene og "ødelegger" fornuftens gode hensikter. Hvis min kjære hadde vært forulykket på en eller annen måte, og det ikke fantes noen snarvei eller omvei tilbake til livet, ville jeg da sagt ja til organdonasjon? Ville jeg da latt fornuften seire? Midt oppi sorg, utrøstelighet og kaos? Ville jeg latt noen kutte i ham, ta noe ut, slik at jeg ikke hadde muligheten til å gravlegge hele ham? Jeg kan selvfølgelig sitte her å si; SELVFØLGELIG! Men hadde jeg sagt det når jeg stod midt oppi det??

Hvis en skulle være uheldig, eller en av de jeg er mest glad i skulle være uheldig, tror jeg det er viktig at en har gjort seg opp tanker om hva man vil gjøre på forhånd. Det virker på meg som en umulig oppgave og fatte en slik beslutning midt oppi sorg og kaos....

Her i huset har vi delte meninger om organdonasjon. Men vi har snakka om det!!

Hvor står dere??