fredag 26. februar 2010

Flytting før fødsel???

I dag har jeg, sambo og veslegutten vært i byen å kikket på prospekter. Er ikke mange spennende hus på markedet..Ikke i den prisklassen vi vil ha hvertfall:(
Er ute etter et sted som er brukbart slik det står, men som samtidig trenger litt oppussing slik at vi kan sette vårt eget preg på det...er ikke lett gitt.
Vi er begge fra Lillehammer, og er ikke egentlig intr. i å flytte så langt vekk fra byen... Heller ikke med tanke på sønnen til sambo som bor i Lillehammer når han ikke er hos oss.
Vi fant fire prospekter:) Og 2 av husene står tomme:) så da er det kanskje håp om at vi klarer å flytte før fødsel...meeeeen jeg ser jo at det begynner å haste litt!
Jeg har ikke gjort klart noe av baby-utstyret, ikke vasket noen klær, ikke handlet alt vi trenger....osv! Og det er jo ikke mer enn 8 uker til termin!!! 8 uker er ingenting det, egentlig med tanke på alt jeg skulle gjort!
Men, man får vel bare gjøre det beste ut av det....
Skulle ønske alt bare var i orden i GÅR!
Ellers er det ikke mye planer for helga:) Og godt er det! Byturen i dag tok på for min del, og nå er bekkenet veeeldig vondt igjen. Så da bruker jeg nok resten av helga for å komme meg til hektene igjen:)
Kjenner jeg gleder meg ubeskrivelig mye til å kjøpe nye joggesko og at sola skal smelte all snøen, og at jeg skal ut å trille på lille gutten min i vårsola!!
Bare 8 uker igjen!!!

torsdag 25. februar 2010

Slik kan man sy en voksipose selv :)


Oppskrift på vokipose
Du trenger:
2,5 m med ytterstoff
2,5 m med innerstoff
1 m viselinn (til bokstaver)
Anorakksnor 5 m
Snorstopper
Dyne



Klipping av dynen
Dynen tegnet jeg hele mønsteret, sydde så sikksakk der jeg har tegna mønsteret. Brukte målestokk så jeg fikk rette linjer, hetten tegnet jeg på frihånd. Og så klippet jeg ut mønsteret på dyna. Da er dyna klar til å bli puttet inni trekket.
Klipping av de 2 stoffene
Her er målene på voksiposen og mønsteret du tegner over på de 2 stoffene og dyna. Jeg brettet stoffet dobbelt og tegnet av, brukte målestokk så linje ble rette. Hetten frihåndstegnet jeg. Husk å ha med 1,5 cm søm rom på begge stoffene rund hele.
Bokstavene
Så frihånds tegnet jeg navnet, du kan og lage de på data. Test på stoffet med papiret så du er sikker at bokstavene passer. Tegn av og klipp ut bokstavene i det stoffe du vil ha.Klipp ut firkanter av viselinen som passer til hvert enkel bokstav. Så stryker du viselin på rangen på bokstavene, pass på at du får lim siden i mot stoffet. Det gjør du får å få litt stivere bokstaver. (Du må ikke strykke på viselinn, valgfritt) Bruk bakepapir under og over for å beskytte, slik at du ikke for lim på strykkehjerne. Skal strykkes på godt på beggesider.
Fest bokstavene med nåler og så tråkler du, det er best for da ser du at bokstavene sitter der de skal og stoffene vil ikke skli når du syr rund bokstavene.
Snorer og løpegang rund hetten.
Løpegangen klipper du en 6 cm lang remse på ca 1.60 m du må måle rund hetta slik at du får et nøyaktig mål. Så legger du opp 1 cm kant på hver kort side og syr.( Dette blir hullet som snoren skal gå igjennom.) Så tar du remsen å legger range mot range og syr med 0,5 sømrom.
Du fester den ferdig sydde remsen, på retten på ytterstoffe, sårkant mot sårkant. Du fester med nåler og tråkler. Så syr du oppå den samme sømmen som i sted, slik at det blir 0,5 cm sømmrom. (Du må huske på at når du vrenger etter på vil denne remsen bli en løpegang.)
Så klipper du 8 stk snorer som er 25 cm lange, som festes ca 22.cm fra verandre og fra oppe/nede kant 4cm.Disse skal du festes på ytterstoffet og rettsiden. (Når du fester passpå at du fester i sømrommet. Og trådene skal ligge vanrett. Fest godt.
Sy sammen ytterstoff og innerstoff
Nå legger du ytterstoffet og innerstoffet rette mot rette. Pass på snorene og løpegangen at de ikke krøller seg og blir sydd ekstra fast. Fest med nåler og tråkle rund, sy så på rangen med maskin rund men ha nederst, en oppning til å putte dyna inni. Husk å sy med 1,5 sømrom.
Vreng stoffet og så putter du inni dyna.Husk å ta vekk nåler og tråkletråder. Sy så nederste åpning igjen for hand.

onsdag 24. februar 2010

Synes denne var sååå søt:) Lurer på om det er sånn det føles??

Satt å kikket på nett og fant denne....den var så søt:)

    Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at hun og hennes mann vurderer "å starte en familie".

- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefullt. "Synes du vi skulle hatt en baby?" 
* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. 
- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer". 
Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne.
Jeg vil hun skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs. 
Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor,vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar. 
Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv,
"Hva om det hadde vært MITT barn?" 
At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. 
At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om
noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø. 
Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett
hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor
en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. 
At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling. 
Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. 
Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til,et viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft. 
Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for
ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok. 
Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. 
At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. 
Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor. 
Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. 
At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. 
At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres. 
Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. 
Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. 
Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som
forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. 
Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske. 
Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. 
Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. 
Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. 
Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt. 
Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. 
* "Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt. 
Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en
stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på
deres vei inn i dette vakreste av alle kall.

Det er fantastisk å være mamma..


- Så da lurer jeg på om det er sånn det føles å være mamma? Synes i så fall litt synd på min mamma som har fem barn.....

Er såååå glad!!! 32uker:)


Nå er jeg våken altfor tidlig føler jeg.....Men jeg blei så letta og glad i går, så nå får jeg ikke ro i kroppen.  Vi har nå fått klarsignal på huslån, og kan begynne husshopping:)  Det er i dag 8 uker til termin, så vi har liksom ikke så god tid at det gjør noe:) Jeg våknet tidlig tidlig i dag og hadde veeeldig lyst til å begynne å pakke flyttelass... men det stoppa seg selv da bekkenet selvsagt er litt kranglete i dag. Så nå ligger jeg i senga og tenker på at det er 25 minusgrader ute, og at det er egentlig ikke så mye å finne på anna enn å sitte på nett og kikke etter hus:) 

Koser meg med radio og lurer på om jeg skal finne meg litt mat:) 

Lille inni magen ser til å stortrives! I natt har det vært PARTY igjen:) Må innrømme det begynner å bli litt ubehagelig, samtidig som det er veeeldig hyggelig å kjenne at han holder på inni der. Merker plassen begynner å bli mindre, og ungen sterkere:) Men hva gjennomgår man ikke for den beste premien i verden??

Jeg merker jeg er ikke sååå ivrig på å skrive innlegg i denne bloggen....mest fordi jeg har hodet fylt av andre tanker og rett og slett glemmer at den eksisterer...og litt fordi det er uvant og rart og skrive om seg selv på nett slik at alle i hele verden kan lese det... Tenk på det...Alle i hele verden kan faktisk lese det jeg skriver.... Og da sitter man der da, og spør seg: -hva skriver man? og hva skriver man ikke??  Får filosofere litt over  dette utover dagen i dag jeg, så får vi se om denne bloggen tar seg opp litt etter hvert:) 

Andrine