Den første tida hjemme...

Dagene flyr avgårde!! Jeg har fått verdens herligste, skjønneste og ikke minst snilleste lille gutt. Didrik tulla litt med puppen i starten, og ammingen krevde litt ekstra utstyr og tålmodighet, men nå er det ikke lenger noe stress for noen av oss :)
Det er nå gått snart åtte uker siden vi kom hjem fra sykehuset. Det er deilig å være hjemme! Og det begynner nå endelig å bli litt orden på huset også... Hvertfall litt!
Didrik sover og spiser og legger på seg! Han koser seg masse når han er våken, og nå har endelig smilet også kommet! Det finnes ingen bedre følelse enn når den lille gutten ligger foran meg og smiler verdens skjønneste smil! Mammahjertet danser av glede hver gang, og jeg skulle ønske vi kunne sitte klar med kamera hele tida!
6-ukerskontroll er unnagjort, og gutten fikk bare skryt:)
Når vi er ute på farten er Didrik veldig fornøyd både når han får ligge i vogna, og når han får sitte i sjal på magen min:) I bilstolen blir han fort sliten og får vondt i magen sin....særlig når bilen ikke går fort nok. (kan hende denne også blir litt lik pappaen sin på det området??)
Jeg var litt spent på hvordan det ville gå med baby og litt vilter hund, men Roxy har roa seg betraktelig siden lillebror kom i hus, og vi har ingen problem med noen av dem:)
Roxy er skikkelig storesøster, som passer på og sier fra om lillebror ikke har det noe bra.
Juni står for dør, og sommeren venter på å komme luskende fram fra vinterdvalen! Vi gleder oss, og håper på varmt vær og mange fine dager sånn at vi kan være masse ute!!

Som tida flyyyr!!

jeg fikk sjokk da jeg så når jeg hadde skrevet siste innlegg i denne bloggen!! Det er jo over en måned siden!!!
I mellomtida har det selvsagt skjedd en hel del, og mye av grunnen til at det er blitt dårlig med innlegg er jo at vi ikke har hatt internett i det nye huset:)
Vi har fått flyttet og lille Didrik er kommet for å være en del av den lille familien vår:)
Nøklene til huset fikk vi heldigvis litt tidligere enn avtalt, og den kvelden vi endelig kunne sette oss i sofaen og puste lettet ut over at det aller meste var på plass, så kom riene. De skulle jo ikke komme, egentlig.... Og siden jeg skulle ha keisersnitt fant jeg ut det var best å ringe sykehuset. Halv sju på morgenen den 6.april var vi på vei til sykehuset. Veien ned til byen er litt humpete, og noen av dem skulle jeg få kjenne rimelig godt denne gangen:)
Vel framme på sykehuset blei vi sendt rett inn på en fødestue, hvor jeg blei lagt på ei seng, og de skulle registrere rier og babyens hjertelyd.
Jeg var hoven overalt og hadde litt høyt blodtrykk, men ikke værre enn at de lot det gå:)
Inn til legen for diverse undersøkelser, og så var det hele opp til han.
En jordmor kom inn og forberedte oss på at vi antakeligvis fikk reise hjem igjen, siden det var så travelt der den dagen. I samme øyeblikk som hun hadde sagt det, kom legen og sa han hadde bestilt keisersnitt. Det var ikke noe poeng i å vente med dette... HÆ???!!!!!!! Nå?? Jada? Opp i senga igjen, og så skulle jeg klargjøres for operasjon. Jeg skalv på hele kroppen. Dette var jeg slett ikke forberedt på!!
Snart blei jeg henta, og trilla ned på operasjonssalen... bedøvelsen blei satt og så var det hele i gang. Vi skulle få møte den lille gutten i magen!! Jeg skalv fortsatt!! Lurte på hvordan han så ut, om han ville skrike, om han hadde hår....utrolig hvor mange tanker man rekker å tenke mens man ligger der å venter.
Fredrik fikk komme inn å sitte sammen med meg:) Og nesten i samme øyeblikk hører vi et splash!! Det er like før han er her!! Jeg gråter!!!
Kjenner det romsteres litt i magen, og så kommer det en liten lyd!! For en herlig liten lyd!! Jeg skjelver og gråter!!!Får såvidt et lite glimt av ham før de tar den lille gutten min med seg ut. Fredrik blir med... og jeg skal sys og vente på at beina skal virke igjen:)

Tilbake på barselavd. hadde jeg fått enerom uti gangen utenfor selve avdelingen:) Litt utpå kvelden var jeg klar for å komme meg ut av senga og inn i dusjen.
Jeg ville helst kvitte meg med kateter og venfloner og alt på en gang, men måtte vente til dagen etter... Fikk ha lille gullet mitt, som mens jeg lå på oppvåkningen hadde fått tildelt navnet Didrik, hos meg hele tida:) Vi kosa oss masse!!! Fredrik var hos oss, og så fikk den nybakte storebroren komme på et lite besøk:) Han var veldig stolt!!
Selv med litt vondt i magen etter operasjonen kunne jeg virkelig si at de siste nesten ni måndene med vondter og vansker virkelig var verdt det!!!