Små og store gleder ♥

På Solbakken går livet sin vante gang. Det var godt å komme tilbake både til jobb og barnehage etter en laaaaang sommerferie med mye regn og lite tiltak. Didrik har blitt "stor gutt" i ferien. Både gutten og ordforrådet vokser for hver dag som går :-)
Nå hagler det med kjærlighetserklæringer og kommandoer som "stå opp, ha på jakka, tur". Det er visst en bestemt ung herremann vi har i hus ;-) (skjønner ikke hvem han har det fra?)

Siden besøket hos fetter'n i Vingrom på søndag, har Didrik ønsket seg "motosagen".
I dag hadde podens pappa fått tak i den etterlengtede saga, og kom hjem med den (ikke pent) innpakket :-)
Spenningen og gleden ved å få en pakke helt ut av løse lufta stod skrevet med blokkbokstaver i fjeset på gutten vår når vi ba ham pakke opp. Etter mye riving og sliting i gavepapir fikk han øye på innholdet... For et fantastisk gledesutbrudd<3 rett før sengetid! Som selvsagt resulterte i at "motosagen" måtte være med ned i senga til natta.
Gutten avslutta dagen med : "Elsker deg pappa", før han pakka dyna godt rundt saga si. Det finnes ikke større gleder i livet enn å kunne glede andre.

Kveldstur for deg og meg

Torsdag fant jeg og Didriksen fram turskoa og bæremeisen, og satte kurs for en plass jeg ikke har vært på siden ungdomsskoleåra (og det begynner jo jammen å bli ei stund sia)..
En virkelig perle, og en godt bevart "hemmelighet" blandt lokalbefolkningen i Lillehammer.
 Sundgaarden, rein idyll ved Gudbrandsdalslågens bredd.

Stedet har en historie, og det bærer det preg av :) I de seinere åra har en av ungdomsskolene i Lillehammer fått leie stedet, slik at det er blitt pusset opp og gjort i stand til bruk som "skolehage".  Og derfor har jeg fått kjennskap til stedet. Jeg har hatt mange timer med luking, planting, rydding og vasking i Sundgaarden. Det var her vi fikk lære om lågåsildfiske, og det var her vi fikk koke neslesuppe på den gamle komfyren. Vi var der før jul, og da ble det kokt grøt, og minnene er uendelige!
Det var moro å finne igjen stien under brua, og gå langs jordekanten inn i hagen på dette flotte stedet igjen. Litt forandret var det nok blitt siden sist jeg var der, men ikke mer enn at det var moro å være tilbake.
Didriksen storkosa seg med ei vannkanne og alle blomstene. Han LØP opp og ned på stien mellom huset og låven, og hadde hele tiden noe han skulle vise fram. Her er det maur på en stein som fanger oppmerksomheten :)

Heretter blir det nok flere "kveldsmatturer" til Sundgaarden om sommeren :)

Sommer kommer.....tror jeg?

Hvor skal man begynne??
Denne våren/tidlig sommeren har vært særdeles innholdsrik! Faktisk så innholdsrik at det er vanskelig å forestille seg hvor man skal begynne.
Det har vært hektisk, til tider utrolig stressende (på grensa til utmattende), men ikke minst verdt det!
Det har vært bryllup, streik, jentetur til Stockholm og festligheter både blant venner og kollegaer :)
Det har vært regn, snø og innimellom bygene, tildels lettskyet med innslag av pent vær....
Det har vært moro! Det har vært LIVET!

Så, nok om det :)

Denne uka legger jeg inn siste gir før sommerferien skal få komme å kidnappe meg i noen uker :) Jeg kjenner det stresser meg at sommerferien allerde står på trappene. Det er jeg IKKE KLAR FOR!
Jeg har så mye jeg skulle gjort, og så mye jeg skulle ønske jeg kunne gjort.
Og denne sommeren har jeg INGEN PLANER! Det stresser meg kanskje mest av alt... Prøver å se på litt turer, men når skal det passe?

Tipper sommerens utskeielse blir investering i en GEDIGEN hengekøye på verandaen, og så tilbringer jeg ferien der! Helst dag og natt... til musikken av "vindspillet" som jeg fikk av mamma i Stockholm. Kommer aldri til å glemme den søte søte mannen i China-butikken. Tålmodig åpnet han den ene esken etter den andre for å finne DET vindspillet... For jeg skulle ikke ha de andre, jeg skulle ha det med skilpadde på! Og som den bortskjemte drittungen jeg følte meg som da han nådde fra til den siste esken....skjønte jeg at betydningen av skilpadda på pengene ("Långt liv, långt liv i rikdom", sa China-butikkmannen) var innen rekkevidde. Søte, lille mannen!
Nå henger det fine vindspillet på verandaen her på Solbakken. Måtte flytte på det litt i dag, slik at vinden fikk tak :) Det spiller så fint!

I Stockholm fant jeg også verdens deiligste haremsbukser i lin på Olars Ulla. En liten hyggelig butikk i Gamla stan. I første omgang så kanskje ikke butikken ut som den var for meg, men mamma hadde sett navnet i et blad og skulle innom for en liten titt. Det første jeg drar ut av hylla: en grå haremsbukse med knapper på...  Og i det en av de søte damene som jobbet der dukket opp i en stripete en, visste jeg at jeg hadde kommet til himmelen! I frykt for å bli en såkalt moteblogger, holder jeg meg for god til å legge ut diverse bilder. Det jeg kan si, er at jeg er fullstendig overbevist om at de kommer til å passe perfekt til hengekøyetilværelsen min <3

Stockholm hadde selvfølgelig mye annet å by på, kunne sikkert kjøpt halve byen om jeg hadde mulighet :) Mange trivelige små butikker i Gamla stan, båtsightseeing, museer, gallerier, slott, tivoli....OSV
Må si jeg er imponert over småsøstrenes tålmodighet og vilje til å bruke beina som fremkomstmiddel :)  Det er ikke ofte man får mulighet til et sånt avbrekk fra hverdagen, så at mamma kunne finne på å gi meg en tur i bursdagsgave, det er jeg veldig takknemlig for!
Mamma har også blogget om turen:  Prinsessene fra Svinestien :)

Så får man vel avslutte med å si at man håper sommeren dukker opp snart.... slik at det kan bli flere turer :)

TUDELS!

Søtt om hybelkaniner <3

Tror ikke støvsugeren blir mye brukt etter dette møtet..

En ny vår...?

Jeg fant, jeg fant.... Eller, fant igjen.
Tingenes tilstand er nesten som før, kanskje litt mer kaotiske, men nesten ikke nevneverdig. Didriksen blir snart to år.....TO ÅR! Skal hilse og si tida flyr i godt selskap.
For godt selskap er han hvertfall! Han har humor og sjarm, han er snill og varm, og han er rett og slett like fantastisk som jeg ønsket han skulle bli :) Krysser fingra for at han fortsetter slik!
Han bobler over av nye ord (står kanskje i fare for å bli skravlet høl i hue på av noen andre enn meg selv?), viser at han vil være litt selvstendig, men også at han setter pris på de rundt seg. Blaute kyss og laaange gode klemmer er hverdagskost vårsola i på Solbakken :) Øyeblikkene man ikke får nok av... Og jeg gjør alt jeg kan for å få dem med meg.
Jeg glemmer å skrive dem ned, jeg glemmer å ta bilder....Jeg glemmer til og med husarbeidet (ooops!), men å glede meg over livet sammen med barna mine glemmer jeg IKKE!
Jeg leste denne, og tenkte at dette er virkelig noe en bør tenke over...

Man veit jo ikke hva som skjer... I morra, til sommern, neste år, om femten år... Og prisen på lykke er jo ikke så høy? Ikke så vidt jeg veit i alle fall.

Så jeg gir meg selv en ny sjanse. Koser meg med skribleriene mine, og tenker at denne lille stunden skal jeg jammen unne meg. Jeg unner meg noen få minutter med refleksjon før jeg tar kvelden. Hvertfall i kveld...

Våren er kommet til Solbakken. Didriksens jordbærplanter han små grønne skudd, sola varmer og gårdsplassen er gjørmete og fin. Et eldorado for en toåring i gummistøvler!
Så skulle våren også komme til meg. Den lille dråpen av taterblod som måtte finnes i min kropp bruser...og det frister med små og store reiser. Man blir mer effektiv i alt man gjør, og i dag fikk jeg også tid til et lite innelggg her...

Andrine

Førjulskos på Solbakken

Da var jammen Desember kommet ramlende inn over dørstokken på Solbakken.
Tida flyr, og mor får det for travlet for blogging når Didriksen også begynner å fly, hoppe, klatre, løpe, kokke, spille og alt det han måtte finne på. Utviklinga går i et rasende tempo, men selvsagt ikke unormalt sammenlignet med andre barn :)

Desember har heldigvis mye å by på som det er verdt å ta seg tid til.
Baking, rydding, pynting og familiekos. Og i dag, når Solbakken viser seg fra sin beste side med solskinn og gnistrende snø, er det hyggelig å invitere familie og venner på litt førjulskos. Pepperkakebaking stod på planen i dag, og det fikk bli ungenes oppgave:)
Litt usikker på om mesteparten av deigen gikk til kake eller mage, men det tok ikke lang tid før den gode lukta av nystekte pepperkaker fylte kjøkkenet. Litt gløgg til de voksne,en bolle med mandariner og praten om løst og fast laget en hyggelig atmosfære for de små bakermesterene.

En stor grautkjel ble satt på varmen, og middagen ble tilberedt :) Til og med nissen på låven måtte få en porsjon... Selv om det ble litt skummelt og liste seg ut igjen.

Det er ikke ofte en tar seg tid til å bruke en hel dag på disse enkle tingene, men når man først gjør det, så får man da også se at hvert sekund teller. Og man sitter igjen med en følelse av at livet er meningsfyllt og fullt av ØYEBLIKK!

Og med yndlingsmusikken på øret,tente lys i huset og ro i sjelen, velger jeg å legge vekk lap-top og sosiale medier til fordel for et evigvarende strikkeprosjekt.....

Published with Blogger-droid v1.7.4

Drømmen om høstferie blandt hverdagens forsømte gjøremål...

Det blir ikke mye tid til blogging og dagdrømming...for nå har Didriksen tatt beina fatt. Han går og går....og går....og går. Har tid til tre sekunder med ride ranke, før han fyker avgårde igjen. Det er mye som skal utforskes nå. Søpla, sauene hos naboen, tekoppen på stuebordet, og ellers alt som kommer innenfor rekkevidde. Det er travelt på Solbakken fram til leggetid... Så senker mørket seg, og stillheten og latskapen kommer ruslende inn, hånd i hånd... Og det er sjelden de går før natta har strammet grepet om de voksne. Lokker dem i seng med lovnader om dyp søvn, drømmer og mer energi i morgen... Klesvasken går ingensteds...

Det har blitt høst på Solbakken. Høstferie til og med...for hele familien. De siste dagene har sola gjort tilværelsen behagelig, men vi har allerede skrapet rutene på bilen for is... Sauene er tilbake fra beite, og hverdagen er på Solbakken er fylt med BÆ og takto. Didriksen begynner å forme ord, og viser tydelig interesse for både det ene og det andre. Han er en luring, og allerede begynner han og vise en litt trassig side... Kjenner allerede at denne lille typen skal få satt sin mors tålmodighet på prøve... Men vinner han??

Det skjer ting på Solbakken, hver dag... Didrik er travelt opptatt med å utforske sin voksende verden, storebror Vetle er travelt opptatt med lekser og lek, og har blitt 2.klassing.... Fredrik trives i den nye jobben sin, og mor selv kunne ikke hatt det bedre... Overskuddet kommer snikende, endelig. Og i dag kunne jeg egentlig tenkt meg å utsette høstferien litt. Men det blir godt med ferie når man kan begynne å nyte den. Først skal jeg bare...........

Published with Blogger-droid v1.7.4

Et liv etter døden?

Har da lest meg gjennom boka: "Fem mennesker du møter i himmelen". Det gikk veldig fort, for boka var underholdende, tankevekkende og trist
, akkurat sånn jeg vil ha sommerlektyren:-) Man sitter igjen med spørsmål og tanker...og man kan reflektere over hva som egentlig er de viktige tingene her i livet.
Eneste lille minus var nok for meg at språket tidvis ble litt "enkelt", men helt klart enda en bok som var annerledes nok til at den ble verdt å lese.

Hverdagen....

22.juli 2011, en dag som er risset inn i minnene våre, antakeligvis så dypt at vi vil huske den så lenge vi lever. Dagen begynte som en helt vanlig fredag. Denne fredagen skulle jeg se en av mine beste venninner gifte seg. En rask shoppingrunde for å få fatt i de siste tingene jeg trengte til bryllupsgaven, levere mistemann hos bestemor før jeg skulle slappe av litt hjemme med min kjære. Vi skulle spise middag og ordne oss til bryllupsfest. Ikke så ofte vi har ungefri og bare kan kose oss hjemme... Noen få timer i ro og fred....på bordet stod kyllingvingene og Colaen. Så ble TV skrudd på, og verden stod på hodet. Kjempeeksplosjon i regjeringskvartalet i Oslo. Det var vel gass, tenkte vi...

I minuttene som fulgte spekuleres det i alle retninger, og ikke lenge etter får vi bekreftet det utenkelige. Det var en bombe. I hjertet av Norge har noen plantet en bombe! Og ikke lenge etter kommer meldingen om at det løsnes skudd på Utøya, hvor AUF har sin sommerleir. Vi rekker ikke å få bekreftet om dette har noen sammenheng, men det er grusomt! På alle måter...

Vi løsriver oss, hopper i dusjen og putter kaker i bilen...allerede litt seint ute. Det er litt merkelig å skulle reise på fest, men vi satser på at dette ikke ødelegger stemningen hverken for brudeparet eller festdeltagerne denne kvelden. Nyheter kan vi få nok av i morgen...

Så var hele helga gått, vi har sitti klistra til TV hvor nyhetene har rullet over skjermen kontinuerlig siden vi stod opp igjen på lørdag... Så mange skjebner, og så mange støtteerklæringer. Det norske folk holder sammen, og de står støtt. Støtt i troen på at denne tragedien bringer oss sammen, og vi skal takle dette sammen. Vi skal bekjempe grusomheter med kjærlighet! Og vi gjør det! Aldri før har jeg sett så mange mennesker på Stortorvet i Lillehammer, som under fakkeltoget på mandag. Og om man ikke er direkte berørt av tragedien, så blir man iallefall rørt av engasjementet.

Det er blitt onsdag, og sjokket og ALLE tankene er litt mer tilbakeholdne. Nå begynner navnene på omkomne og savnede og dukke opp...de får ansikter, og det blir tydeligere at dette er MANGE tragedier, ikke bare en eller to. Igjen blir man sittende tankefull og trist...

I samme stund skal man prøve å opprettholde en slags "normal" i hjemmet. Gutten på snart 7 år og minstemann på 15mnd skjønner ikke mye av dette. Gutten fikk være med på fakkeltog, og satte sin lykt sammen med blomstene på Stortorvet. Han sa han hadde drømt om alle de som døde... der stopper nok hans engasjement, så vidt vi vet. Minstemann har ingen forståelse for at mor skal sitte i sine egne tanker. Han vil ha hender å holde i, sånn at han kan gå.. han vil opp og fram. Og hva vet vel jeg, om noen år er det kanskje han som deltar på sommerleir??

I mellomtiden får jeg holde hender og hjelpe dem opp og fram, være mor og lage vaffelhjerter til formiddagsmat. Gutten tenner lyktene på verandaen, og i et sekund eller to tenker han seg om før han farer avgårde igjen...

Det er blitt onsdag, en helt vanlig hverdag på Solbakken...

Hjemme best...

Vi kom oss helskinnet gjennom helgas bryllupsfest, og kan vel med hånda på hjertet si at vi var veldig fornøyde med dagen. Nesten alle våre kjente og kjære var samlet til temafest, og nesten samtlige hadde funnet kostymer for anledningen :)

Vi fikk opp partytelt og presenning, og de regndråpene som kom utpå kvelden var det ikke så farlig med. Vi fikk taler og gaver og alt som hører med, og det så virkelig ut som om folk koste seg sammen med oss :)

Det er ingen hemmelighet at det tar på både fysisk og psykisk med slike selskaper. Man har hundre ting i hodet og enda flere ting man skal huske og ting man skal ordne.

Når søndagen var ved veis ende, selskapslokalet var ryddet og kjøleskapet hjemme var proppet med rester, kunne vi endelig senke skuldrene.

Da vi våknet på mandag hadde Didriksen blitt litt forkjøla, men det var varmt og deilig, så jeg tok med meg gutta og reiste til Barnas gård sammen med bror og hans familie. Vi hadde ikke vært der lenge da det begynte å regne...SKIKKELIG!

Vi ble våte og kalde og det var bare å vende nesa hjem. Didriksen ble ikke mindre forkjøla til tirsdag. Onsdag var han heldigvis på bedringens vei, takket være øyedråper, saltvann, og mye ro. Han hadde stafettpinnen videre, og nå var det mamma sin tur til å være tett i nesa.

Men tett nese er ingen hindring for denne mammaen her... Har man lyst på forandring, så er det bare å brette opp ermene og sette i gang. I dag var det verandaen som fikk et løft, og det eneste som trengtes var en opprydding og litt ommøblering. Jeg gikk på låven og fant en gammel seng, perfekt for late sommerkvelder på verandaen. Noen gamle puter og enslige putetrekk fikk bo oppi, sammen med en stor teddybjørn :)

Når Fredrik kom hjem, hadde han med presang til meg:) Nye stooore høretelefoner slik at jeg kan nyte musikk uten å forstyrre noen :) Verdens snilleste mann <3

Hvis været er fint i morgen, skal jeg og Didrik nyte dagen ute på Solbakken. Smake på den første røde jordbæra på Didriksens jordbærplanter og være late :) Er været ikke så bra, kan vi benytte muligheten til å rydde opp igjen litt inne... eller kose oss på verandaen<3

Når sola skinner på Solbakken....

...da er det deilig å være ute.

Didrik har ikke vært så ivrig etter å komme seg opp og fram, men når sola skinner og vi kan være ute, da er saken en helt annen! Han virkelig blomstrer når han får holde på ute på Solbakken. Og han veit hvordan han skal komme seg rundt. Endelig kommer gåvogna han fikk til bursdagen sin til nytte. Han reiser seg opp, holder ei hånd på håndtaket og snur seg mot mammaen sin og vinker "Ha-Deh", før han trasker avgårde ut i den store verden. Hver dag er et eventyr, og om prisen ikke er prinsesser eller kongeriker, så er det ingen tvil om at den lille blir rik på opplevelser. Oppoverbakker og nedoverbakker, gress eller grus spiller ingen rolle for denne råtassen. Han plukker blomster som han lukter på, han plasker i vann om han finner noe, han samler kongler i vogna si, og synger i vei... M - Æ, M - Æ, M - Æ :) Han tar på, kjenner, føler, smaker og hører. Når fuglene kvitrer, peker han på himmelen. Når pappa går forbi peker han på bilen, og hvis Roxy viser seg, sier han Voh-voh. Han er verdens blideste lille oppdager!!

Det er så godt å se at han trives ute. I begynnelsen var gresset litt ekkelt å tråkke på, men det gikk fort over. Nå plukker han gjerne av sokkene og skoene for å få være barbeint :) Han krabber og ruller, og plukker gress som han kaster opp i lufta og ler!

Det er ikke bare Didrik som koser seg ute om dagen. Også Roxy koser seg i solveggen! En skikkelig sofahund til vanlig, men nå vil også hun helst være ute. Og det er kanskje ikke rart. Vi er ute alle sammen, fra morgen til kveld.

Det har vært en hektisk vår, men nå nærmer sommerferien seg med stormskritt, og i år skal den nytes til siste sekund. Forhåpentligvis kan vi tilbringe mye av ferien ute :)

En kjenner en begynner å dra på åra når.......

...man blandt alt det gyldne, myke, brune, stripa, farga, vaska, kura og gud-veit-hva håret, finner ET GRÅTT! Mitt første grå hår! Og det var ikke et lite hår! Neida... Hadde tydeligvis bodd der ei stund, for det var over 10 cm langt!

Et øyeblikk kjente jeg panikken bre seg, svetten piplet fram i panna og på ryggen da jeg med store anstrengelser undersøkte hele hodet i speilet. Kunne det være fler??

Heldigvis fant jeg bare dette ene. Jeg nappet det besluttsomt ut, og latet som ingenting... helt til jeg fant ut at dette måtte foreviges. Både som minne og bevis! Jeg er ikke lenger barn, ungdommen er snart forbi... dette er et tydelig tegn på at til og med jeg begynner å bli voksen. Hvertfall litt da!

Jeg tror til og med jeg føler meg mer voksen...? Ansvarsbevisst og moden tok jeg fatt på dagligdagse gjøremål med et pågangsmot som jeg ikke visste jeg hadde... Vaskemaskina gikk i ett fra morgen til kveld, og enda hadde jeg overskudd til flere ting inn imellom.

Jeg løp i skytteltrafikk mellom vaskerom, kjøkken og tørkestativ. Didriksen skulle selvsagt ha mammas oppmerksomhet konstant, og en liten bunke med stiler skulle rettes og kommenteres. Når kvelden kom var det godt å legge beina opp på en krakk, og ta en pust i bakken.

Etter et par dager i samme tempo, kjenner jeg det er helt greit hvis det går over... hvertfall litt.

SCRAPPEJENTER, SE HER!!!!

" Tante "May Britt har den flotte Bloggcandyen som skal trekkes den 10.juni :) Ta en titt!!!

På bloggen tar May Britt gjerne imot besøk. Stikk innom å se alle de FLOTTE kortene hun har laget :)

Kom mai du skjønne milde.....

...og skjønne, milde mai er kommet. Didrik har planta små jordbærplanter på Solbakken, for så å nappe noen opp igjen :) Det er travle dager, og mye farting.

Konserter med Vingrom Sangkor, tentamensgjennomføring på jobben, invitasjoner i bursdager, konfirmasjoner, 17.mai, planlegging av sommerferie og bryllupsfest, i tillegg til alt det andre som enn vanligvis holder på med... Alle helgene i mai er fylt til randen, men i morra har vi fri :) Da skal plenen på Solbakken rakes ferdig :) Kanskje blir det også tid til litt "avslapning" med gutta. Den STØRSTE vannmelonen og grillmaten ligger klar i kjøleskapet, og vi satser på en PERFEKT søndag!

I går var Didrik 13 måneder. Som tida flyr... er jo liksom bare et par dager siden han var 1 år i mitt hode. I dag var han på besøk hos Bestemor, og de koser seg! Nå peker han på lampene og sier noe som kan ligne på LYS :) Han reiser seg opp på egenhånd, men bare når han har noe å holde i :) Og han kommer seg ut av senga si helt på egenhånd... så nå må vi ut å kjøpe ny seng. Synd å måtte sette bort den koselige skyvesenga til fordel for en stusselig sprinkelseng... Kunne jo like gjerne putta han i et bur... Men i dag fikk jeg nok en gang se nødvendigheten av ny seng da jeg kom inn på soverommet for å sjekke om Didriksen hadde sovnet like søtt som han pleier... Kosekua lå på gulvet ved enden av senga hans. Han hadde krabbet ut og opp i vår seng som står inntil hans. Helt over på motsatt side av senga, helt ute på kanten, oppå dyna til pappaen sin, lå veslegutten sammenkrøllet og snorka. Et lite klynk da han ble løftet tilbake i sin egen seng mens mamma nynner "so ro, lille mann...", et lettelsens sukk da han fikk kosekua opp i senga og tett inntil kinnet igjen...så sov han. Men om noen timer kommer han krypende opp i senga til mamma og pappa igjen :) Med et smil om munnen og kosekua under armen...håret til alle kanter og litt tung bleie. Morgenstund har gull i munn :)

Men siden pappaen er ute på tokt i natt, så får mammaen se å komme seg i seng. Greit at en av oss har nok energi til å åpne et øye litt på gløtt når minsten vil ut på nye eventyr i morra. Så får man bare krysse fingrene for at gårdsplassen ikke inneholder mer skrapmetall enn den gjorde før Fredrik reiste...Tenker at jeg er ikke såå gira på gamle campingvognrester fra før jeg ble født, uansett hvor fin henger det kan bli av det... Men når min mann føler han trenger noe å henge fingra i, er det desverre lite som hindrer han i å gjøre noe med det. HÆNDIMÆNN MIN <3 Hadde jo et lite håp i kveld igjen, om at de skulle ringe meg fra Hamar, slik at vi kunne kjøpt en ordentlig henger... Men det var ikke min tur i kveld heller... Det er feiret med en boks Kremtopper og et glass med halvlunken Tab X-tra.

I morgen skal frigjøringsdagen nytes til siste sekund. Kvelden har listet seg lenge nå, og himmelen har forlengst tatt stjerner på...

På en benk i parken....

I dag har vi brukt dagen på å bare nyte våren (nesten sommern med tanke på temperatur) i byen. Vi har spist is to ganger, Didrik har sovet i vogna, fått ny solhatt og spist bolle... Litt utpå dagen dagen fikk vi selskap av en liten ape:-)
I parken var det masse å se på... og peke på. Didrik prøvde å få kontakt ved å si hei:-) men ingen hørte ham:-( Får håpe han ikke er av de som gir opp så lett... Mammen syntes hvertfall han var kjempeflink, og svarte hei og hade som best hun kunne...

Påminnelser jeg ikke trenger....

Her for litt siden følte jeg behov for å røre meg litt igjen... Mannet meg opp og reiste på Elixa for å delta på en dansetime med fengende musikk og dyktige instruktører. I det jeg kommer opp trappa blir det klart for meg hvorfor jeg er der...Men bare i et sekund, før det svartnet litt...... En stor plakat på døra, med bilde av en bitte liten bikini!! Hadde jeg mest lyst til å snu? JA!! Jeg gikk inn, kjeftet litt på instruktørene, gikk på dansetime og hatet hele greia! Og får å gni det inn, er jo halve salen dekket med SPEIL!!

Slike påminnelser får man daglig, og vi lever i en syk syk verden!! Hvor ofte dukker det ikke opp en reklame hvor hensikten er å få deg til å betale i dyre dommer for å få en kropp som er en fotomodell verdig? Hvor ofte blir man ikke stoppet på vei gjennom byen med en is i hånda for å bli spurt om man trener? Og hvor ofte må man ikke innfinne seg i at man er gått OPP en størrelse siden sist man handlet klær?

Jeg er ikke den siste til å innrømme at jeg har litt å jobbe med etter å ha fått Didrik, men bittesmå bikinier som møter meg i døra på Elixia hjelper virkelig ikke! De virker demotiverende, på samme måte som en badevekt som viser samme tall hver dag, hver uke, hver måned.... På samme måte som de fine jeansene som ligger innerst i skapet og som jeg sikkert ALDRI kommer inn i igjen! På samme måte som alle de smekre damene som blir fremhevet på TV...

Jeg føler meg ikke overvektig, men en BMI-kalkulator slo raskt fast at akkurat det var et faktum. Jeg føler meg ikke spesielt stor, men en handletur i en eller annen motebutikkk bekrefter at det er jeg, etter en tur i prøverommet. Når den største størrelsen de har ikke passer lenger, så skal man være sterk for ikke å begynne å grine der og da...

Og da hjelper det ikke at noen har kjøpt sjokoladepudding til dessert... for på sånne dager trenger man litt trøst! Og så var det i gang igjen......

Nå har jeg bestemt meg for å finne en måte å bryte denne onde sirkelen på! Jeg veit ikke hvordan, men det må være noe som gir meg motivasjon, inspirasjon og ikke minst vilje til å gjennomføre!! Det må være morsomt, effektivt og ta minimalt med tid. Jeg begynner leitinga i morra!! I kveld koser jeg meg med rester etter at vi hadde påskeharen på besøk...

Jeg skulle gjerne tatt i bruk drastiske metoder, men jeg veit at det blir ikke varig! Middagsglass for barn er ikke noe for meg! Dessuten tror jeg ikke Didrik er villig til å dele med mamma :) Treningsstudio gjør vondt værre, og så var det det med den der tida som ikke strekker til da... Og den strekker hvertfall ikke til når det er ting man gruer seg litt for å starte på...

Aktivitetsnivået må OPP, og sukkerinntaket NED! Samtidig må det passe med mamma- og familietilværelsen! Jeg ser jeg har en jobb å gjøre med meg selv, og jeg kjenner at jeg nok en gang kommer til å bukke under for presset. Det er ikke takket være bikinien på Elixia, for den hisser meg opp, og jeg tenker.... JEG SPISER EN SJOKOLADE BARE PÅ F...!! Akkurat som Elixia bryr seg om det??

I morra skal jeg kjøpe nye joggesko!! IGJEN!!

Måtte bikinisesongen utebli, regnet hølje ned, og sjokoladefabrikkene BRENNE!!

Kvelden lister seg på tå......

Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte!


Inger Hagerup

I dag ville Didrik legge seg tidlig, over en time før han pleier. Han styrer med ny tyggeredskap og det er nok ikke godt for en liten pjokk! I tillegg er han jo ute store deler av dagen nå når det er såå fint vær :) Både i barnehagen og hjemme. Og det blir man jo kanskje litt trøtt av :) Han ser ut til å trives hvertfall :) Friske kinn og glød i huden.

Didriksen er blitt en aktiv liten pjokk. Begynner å få sterk vilje, og blir sint når han ikke får det som han vil. Heldigvis er han ikke langsint :)

Nå er han i seng, og mor kan endelig sette seg ned og puste litt....kanskje jeg også får med meg noen høydepunkter fra prinse-bryllupet i England:) Hehe... tipper det var litt mer klasse over dette bryllupet, enn det vi hadde i fjor sommer :)

Denne fredagskvelden skal i alle fall NYYYTES!! Helgene fram mot sommerferien ser rimelig fullpakkede ut!! Så da er det vel bare å nyte freden og roen mens man kan :) Spent på hvordan denne våren skal bli... Hittil har den vært perfekt, med tanke på været hvertfall :) Grillen er brukt flere ganger, og vi har fått fin farge i ansiktene våre. Måtte det fortsette sånn helt til august! Denne helga skal vi hvertfall ta det med ro, reise til byen og spise is, rette stiler, rake i hagen og bare kose oss sammen med Didriksen vår!

Det eneste minuset i tilværelsen er at bikkja har løpetid. Skulle nesten ønske det innebar løping, og ikke en sånn merkelig hund som vi har i hus nå... Merkelig hvor annerledes disse damene blir når de har "uka".

Nå er det snart klart for TV-kveld på Solbakken, og siden Didrik er i seng, kan kvelden bare komme .....

God helg!

...til bestemors hus :)

I dag har Didrik og jeg tatt turen ned på Vignes, til bestemors hus. Her skulle hagen stelles og vaffler serveres :) Perfekt tidsfordriv for oss på en fridag :)

Vi ble tildelt hageredskap, og så var det bare å sette i gang med raking og rydding. Didrik benyttet tiden til å ta seg en lur i skyggen :) Små hauger med fjorårets grønne blader, ble møysommelig samlet sammen rundt om kring på gårdsplassen. Det er hyggelig å gjøre hagearbeid med selskap, men jeg innser jo at min egen hage ikke kan være som den er så altfor lenge...

Etter en lang hvil og vaffler med LITT sukker på, fikk Didrik være med bestemor å plante stemorsblomster. De var litt skumle i starten, men allikevel ganske interessante...så mange fine farger. Å leike i jord og møkk er vel noe alle unger liker, og Didrik er ikke noe unntak :)

Ei knekt rive, ei gammal plasttrillebår, blomsteremballasje og litt jord, hvem kan vel ønske seg mer ??

En virkelig trivelig dag i bestemors hage:)

Til alle som er innom :)

Tusen takk for at dere tar dere tid til en tur innom på "Solbakken" :) Og takk for alle tilbakemeldinger og gode ord :)

Jeg ser jo at det er noen som er innom her, og er strålende fornøyd med at bloggen er åpnet over 1900 ganger. Det er over all forventning i grunn! :)

Vil oppfordre dere som er innom til å legge igjen et lite spor etter seg :) Det er så hyggelig !!

Min lille blogg kan kanskje sammenlignes med en liten forglemmegei i en verden med store fargerike blomster og altfor mye ugress? Jeg håper alle dere som leser bloggen min, også tar seg tid til å se de bittesmå blomstene og glede seg over deres skjønnhet før dere finner fra gressklipperen denne sommeren :)

Nok en gang :) Tusen takk !!