Når sola skinner på Solbakken....

...da er det deilig å være ute.

Didrik har ikke vært så ivrig etter å komme seg opp og fram, men når sola skinner og vi kan være ute, da er saken en helt annen! Han virkelig blomstrer når han får holde på ute på Solbakken. Og han veit hvordan han skal komme seg rundt. Endelig kommer gåvogna han fikk til bursdagen sin til nytte. Han reiser seg opp, holder ei hånd på håndtaket og snur seg mot mammaen sin og vinker "Ha-Deh", før han trasker avgårde ut i den store verden. Hver dag er et eventyr, og om prisen ikke er prinsesser eller kongeriker, så er det ingen tvil om at den lille blir rik på opplevelser. Oppoverbakker og nedoverbakker, gress eller grus spiller ingen rolle for denne råtassen. Han plukker blomster som han lukter på, han plasker i vann om han finner noe, han samler kongler i vogna si, og synger i vei... M - Æ, M - Æ, M - Æ :) Han tar på, kjenner, føler, smaker og hører. Når fuglene kvitrer, peker han på himmelen. Når pappa går forbi peker han på bilen, og hvis Roxy viser seg, sier han Voh-voh. Han er verdens blideste lille oppdager!!

Det er så godt å se at han trives ute. I begynnelsen var gresset litt ekkelt å tråkke på, men det gikk fort over. Nå plukker han gjerne av sokkene og skoene for å få være barbeint :) Han krabber og ruller, og plukker gress som han kaster opp i lufta og ler!

Det er ikke bare Didrik som koser seg ute om dagen. Også Roxy koser seg i solveggen! En skikkelig sofahund til vanlig, men nå vil også hun helst være ute. Og det er kanskje ikke rart. Vi er ute alle sammen, fra morgen til kveld.

Det har vært en hektisk vår, men nå nærmer sommerferien seg med stormskritt, og i år skal den nytes til siste sekund. Forhåpentligvis kan vi tilbringe mye av ferien ute :)

En kjenner en begynner å dra på åra når.......

...man blandt alt det gyldne, myke, brune, stripa, farga, vaska, kura og gud-veit-hva håret, finner ET GRÅTT! Mitt første grå hår! Og det var ikke et lite hår! Neida... Hadde tydeligvis bodd der ei stund, for det var over 10 cm langt!

Et øyeblikk kjente jeg panikken bre seg, svetten piplet fram i panna og på ryggen da jeg med store anstrengelser undersøkte hele hodet i speilet. Kunne det være fler??

Heldigvis fant jeg bare dette ene. Jeg nappet det besluttsomt ut, og latet som ingenting... helt til jeg fant ut at dette måtte foreviges. Både som minne og bevis! Jeg er ikke lenger barn, ungdommen er snart forbi... dette er et tydelig tegn på at til og med jeg begynner å bli voksen. Hvertfall litt da!

Jeg tror til og med jeg føler meg mer voksen...? Ansvarsbevisst og moden tok jeg fatt på dagligdagse gjøremål med et pågangsmot som jeg ikke visste jeg hadde... Vaskemaskina gikk i ett fra morgen til kveld, og enda hadde jeg overskudd til flere ting inn imellom.

Jeg løp i skytteltrafikk mellom vaskerom, kjøkken og tørkestativ. Didriksen skulle selvsagt ha mammas oppmerksomhet konstant, og en liten bunke med stiler skulle rettes og kommenteres. Når kvelden kom var det godt å legge beina opp på en krakk, og ta en pust i bakken.

Etter et par dager i samme tempo, kjenner jeg det er helt greit hvis det går over... hvertfall litt.

SCRAPPEJENTER, SE HER!!!!

" Tante "May Britt har den flotte Bloggcandyen som skal trekkes den 10.juni :) Ta en titt!!!

På bloggen tar May Britt gjerne imot besøk. Stikk innom å se alle de FLOTTE kortene hun har laget :)

Kom mai du skjønne milde.....

...og skjønne, milde mai er kommet. Didrik har planta små jordbærplanter på Solbakken, for så å nappe noen opp igjen :) Det er travle dager, og mye farting.

Konserter med Vingrom Sangkor, tentamensgjennomføring på jobben, invitasjoner i bursdager, konfirmasjoner, 17.mai, planlegging av sommerferie og bryllupsfest, i tillegg til alt det andre som enn vanligvis holder på med... Alle helgene i mai er fylt til randen, men i morra har vi fri :) Da skal plenen på Solbakken rakes ferdig :) Kanskje blir det også tid til litt "avslapning" med gutta. Den STØRSTE vannmelonen og grillmaten ligger klar i kjøleskapet, og vi satser på en PERFEKT søndag!

I går var Didrik 13 måneder. Som tida flyr... er jo liksom bare et par dager siden han var 1 år i mitt hode. I dag var han på besøk hos Bestemor, og de koser seg! Nå peker han på lampene og sier noe som kan ligne på LYS :) Han reiser seg opp på egenhånd, men bare når han har noe å holde i :) Og han kommer seg ut av senga si helt på egenhånd... så nå må vi ut å kjøpe ny seng. Synd å måtte sette bort den koselige skyvesenga til fordel for en stusselig sprinkelseng... Kunne jo like gjerne putta han i et bur... Men i dag fikk jeg nok en gang se nødvendigheten av ny seng da jeg kom inn på soverommet for å sjekke om Didriksen hadde sovnet like søtt som han pleier... Kosekua lå på gulvet ved enden av senga hans. Han hadde krabbet ut og opp i vår seng som står inntil hans. Helt over på motsatt side av senga, helt ute på kanten, oppå dyna til pappaen sin, lå veslegutten sammenkrøllet og snorka. Et lite klynk da han ble løftet tilbake i sin egen seng mens mamma nynner "so ro, lille mann...", et lettelsens sukk da han fikk kosekua opp i senga og tett inntil kinnet igjen...så sov han. Men om noen timer kommer han krypende opp i senga til mamma og pappa igjen :) Med et smil om munnen og kosekua under armen...håret til alle kanter og litt tung bleie. Morgenstund har gull i munn :)

Men siden pappaen er ute på tokt i natt, så får mammaen se å komme seg i seng. Greit at en av oss har nok energi til å åpne et øye litt på gløtt når minsten vil ut på nye eventyr i morra. Så får man bare krysse fingrene for at gårdsplassen ikke inneholder mer skrapmetall enn den gjorde før Fredrik reiste...Tenker at jeg er ikke såå gira på gamle campingvognrester fra før jeg ble født, uansett hvor fin henger det kan bli av det... Men når min mann føler han trenger noe å henge fingra i, er det desverre lite som hindrer han i å gjøre noe med det. HÆNDIMÆNN MIN <3 Hadde jo et lite håp i kveld igjen, om at de skulle ringe meg fra Hamar, slik at vi kunne kjøpt en ordentlig henger... Men det var ikke min tur i kveld heller... Det er feiret med en boks Kremtopper og et glass med halvlunken Tab X-tra.

I morgen skal frigjøringsdagen nytes til siste sekund. Kvelden har listet seg lenge nå, og himmelen har forlengst tatt stjerner på...

På en benk i parken....

I dag har vi brukt dagen på å bare nyte våren (nesten sommern med tanke på temperatur) i byen. Vi har spist is to ganger, Didrik har sovet i vogna, fått ny solhatt og spist bolle... Litt utpå dagen dagen fikk vi selskap av en liten ape:-)
I parken var det masse å se på... og peke på. Didrik prøvde å få kontakt ved å si hei:-) men ingen hørte ham:-( Får håpe han ikke er av de som gir opp så lett... Mammen syntes hvertfall han var kjempeflink, og svarte hei og hade som best hun kunne...

Påminnelser jeg ikke trenger....

Her for litt siden følte jeg behov for å røre meg litt igjen... Mannet meg opp og reiste på Elixa for å delta på en dansetime med fengende musikk og dyktige instruktører. I det jeg kommer opp trappa blir det klart for meg hvorfor jeg er der...Men bare i et sekund, før det svartnet litt...... En stor plakat på døra, med bilde av en bitte liten bikini!! Hadde jeg mest lyst til å snu? JA!! Jeg gikk inn, kjeftet litt på instruktørene, gikk på dansetime og hatet hele greia! Og får å gni det inn, er jo halve salen dekket med SPEIL!!

Slike påminnelser får man daglig, og vi lever i en syk syk verden!! Hvor ofte dukker det ikke opp en reklame hvor hensikten er å få deg til å betale i dyre dommer for å få en kropp som er en fotomodell verdig? Hvor ofte blir man ikke stoppet på vei gjennom byen med en is i hånda for å bli spurt om man trener? Og hvor ofte må man ikke innfinne seg i at man er gått OPP en størrelse siden sist man handlet klær?

Jeg er ikke den siste til å innrømme at jeg har litt å jobbe med etter å ha fått Didrik, men bittesmå bikinier som møter meg i døra på Elixia hjelper virkelig ikke! De virker demotiverende, på samme måte som en badevekt som viser samme tall hver dag, hver uke, hver måned.... På samme måte som de fine jeansene som ligger innerst i skapet og som jeg sikkert ALDRI kommer inn i igjen! På samme måte som alle de smekre damene som blir fremhevet på TV...

Jeg føler meg ikke overvektig, men en BMI-kalkulator slo raskt fast at akkurat det var et faktum. Jeg føler meg ikke spesielt stor, men en handletur i en eller annen motebutikkk bekrefter at det er jeg, etter en tur i prøverommet. Når den største størrelsen de har ikke passer lenger, så skal man være sterk for ikke å begynne å grine der og da...

Og da hjelper det ikke at noen har kjøpt sjokoladepudding til dessert... for på sånne dager trenger man litt trøst! Og så var det i gang igjen......

Nå har jeg bestemt meg for å finne en måte å bryte denne onde sirkelen på! Jeg veit ikke hvordan, men det må være noe som gir meg motivasjon, inspirasjon og ikke minst vilje til å gjennomføre!! Det må være morsomt, effektivt og ta minimalt med tid. Jeg begynner leitinga i morra!! I kveld koser jeg meg med rester etter at vi hadde påskeharen på besøk...

Jeg skulle gjerne tatt i bruk drastiske metoder, men jeg veit at det blir ikke varig! Middagsglass for barn er ikke noe for meg! Dessuten tror jeg ikke Didrik er villig til å dele med mamma :) Treningsstudio gjør vondt værre, og så var det det med den der tida som ikke strekker til da... Og den strekker hvertfall ikke til når det er ting man gruer seg litt for å starte på...

Aktivitetsnivået må OPP, og sukkerinntaket NED! Samtidig må det passe med mamma- og familietilværelsen! Jeg ser jeg har en jobb å gjøre med meg selv, og jeg kjenner at jeg nok en gang kommer til å bukke under for presset. Det er ikke takket være bikinien på Elixia, for den hisser meg opp, og jeg tenker.... JEG SPISER EN SJOKOLADE BARE PÅ F...!! Akkurat som Elixia bryr seg om det??

I morra skal jeg kjøpe nye joggesko!! IGJEN!!

Måtte bikinisesongen utebli, regnet hølje ned, og sjokoladefabrikkene BRENNE!!

Kvelden lister seg på tå......

Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte!


Inger Hagerup

I dag ville Didrik legge seg tidlig, over en time før han pleier. Han styrer med ny tyggeredskap og det er nok ikke godt for en liten pjokk! I tillegg er han jo ute store deler av dagen nå når det er såå fint vær :) Både i barnehagen og hjemme. Og det blir man jo kanskje litt trøtt av :) Han ser ut til å trives hvertfall :) Friske kinn og glød i huden.

Didriksen er blitt en aktiv liten pjokk. Begynner å få sterk vilje, og blir sint når han ikke får det som han vil. Heldigvis er han ikke langsint :)

Nå er han i seng, og mor kan endelig sette seg ned og puste litt....kanskje jeg også får med meg noen høydepunkter fra prinse-bryllupet i England:) Hehe... tipper det var litt mer klasse over dette bryllupet, enn det vi hadde i fjor sommer :)

Denne fredagskvelden skal i alle fall NYYYTES!! Helgene fram mot sommerferien ser rimelig fullpakkede ut!! Så da er det vel bare å nyte freden og roen mens man kan :) Spent på hvordan denne våren skal bli... Hittil har den vært perfekt, med tanke på været hvertfall :) Grillen er brukt flere ganger, og vi har fått fin farge i ansiktene våre. Måtte det fortsette sånn helt til august! Denne helga skal vi hvertfall ta det med ro, reise til byen og spise is, rette stiler, rake i hagen og bare kose oss sammen med Didriksen vår!

Det eneste minuset i tilværelsen er at bikkja har løpetid. Skulle nesten ønske det innebar løping, og ikke en sånn merkelig hund som vi har i hus nå... Merkelig hvor annerledes disse damene blir når de har "uka".

Nå er det snart klart for TV-kveld på Solbakken, og siden Didrik er i seng, kan kvelden bare komme .....

God helg!