Påminnelser jeg ikke trenger....

Her for litt siden følte jeg behov for å røre meg litt igjen... Mannet meg opp og reiste på Elixa for å delta på en dansetime med fengende musikk og dyktige instruktører. I det jeg kommer opp trappa blir det klart for meg hvorfor jeg er der...Men bare i et sekund, før det svartnet litt...... En stor plakat på døra, med bilde av en bitte liten bikini!! Hadde jeg mest lyst til å snu? JA!! Jeg gikk inn, kjeftet litt på instruktørene, gikk på dansetime og hatet hele greia! Og får å gni det inn, er jo halve salen dekket med SPEIL!!

Slike påminnelser får man daglig, og vi lever i en syk syk verden!! Hvor ofte dukker det ikke opp en reklame hvor hensikten er å få deg til å betale i dyre dommer for å få en kropp som er en fotomodell verdig? Hvor ofte blir man ikke stoppet på vei gjennom byen med en is i hånda for å bli spurt om man trener? Og hvor ofte må man ikke innfinne seg i at man er gått OPP en størrelse siden sist man handlet klær?

Jeg er ikke den siste til å innrømme at jeg har litt å jobbe med etter å ha fått Didrik, men bittesmå bikinier som møter meg i døra på Elixia hjelper virkelig ikke! De virker demotiverende, på samme måte som en badevekt som viser samme tall hver dag, hver uke, hver måned.... På samme måte som de fine jeansene som ligger innerst i skapet og som jeg sikkert ALDRI kommer inn i igjen! På samme måte som alle de smekre damene som blir fremhevet på TV...

Jeg føler meg ikke overvektig, men en BMI-kalkulator slo raskt fast at akkurat det var et faktum. Jeg føler meg ikke spesielt stor, men en handletur i en eller annen motebutikkk bekrefter at det er jeg, etter en tur i prøverommet. Når den største størrelsen de har ikke passer lenger, så skal man være sterk for ikke å begynne å grine der og da...

Og da hjelper det ikke at noen har kjøpt sjokoladepudding til dessert... for på sånne dager trenger man litt trøst! Og så var det i gang igjen......

Nå har jeg bestemt meg for å finne en måte å bryte denne onde sirkelen på! Jeg veit ikke hvordan, men det må være noe som gir meg motivasjon, inspirasjon og ikke minst vilje til å gjennomføre!! Det må være morsomt, effektivt og ta minimalt med tid. Jeg begynner leitinga i morra!! I kveld koser jeg meg med rester etter at vi hadde påskeharen på besøk...

Jeg skulle gjerne tatt i bruk drastiske metoder, men jeg veit at det blir ikke varig! Middagsglass for barn er ikke noe for meg! Dessuten tror jeg ikke Didrik er villig til å dele med mamma :) Treningsstudio gjør vondt værre, og så var det det med den der tida som ikke strekker til da... Og den strekker hvertfall ikke til når det er ting man gruer seg litt for å starte på...

Aktivitetsnivået må OPP, og sukkerinntaket NED! Samtidig må det passe med mamma- og familietilværelsen! Jeg ser jeg har en jobb å gjøre med meg selv, og jeg kjenner at jeg nok en gang kommer til å bukke under for presset. Det er ikke takket være bikinien på Elixia, for den hisser meg opp, og jeg tenker.... JEG SPISER EN SJOKOLADE BARE PÅ F...!! Akkurat som Elixia bryr seg om det??

I morra skal jeg kjøpe nye joggesko!! IGJEN!!

Måtte bikinisesongen utebli, regnet hølje ned, og sjokoladefabrikkene BRENNE!!