Små og store gleder ♥

På Solbakken går livet sin vante gang. Det var godt å komme tilbake både til jobb og barnehage etter en laaaaang sommerferie med mye regn og lite tiltak. Didrik har blitt "stor gutt" i ferien. Både gutten og ordforrådet vokser for hver dag som går :-)
Nå hagler det med kjærlighetserklæringer og kommandoer som "stå opp, ha på jakka, tur". Det er visst en bestemt ung herremann vi har i hus ;-) (skjønner ikke hvem han har det fra?)

Siden besøket hos fetter'n i Vingrom på søndag, har Didrik ønsket seg "motosagen".
I dag hadde podens pappa fått tak i den etterlengtede saga, og kom hjem med den (ikke pent) innpakket :-)
Spenningen og gleden ved å få en pakke helt ut av løse lufta stod skrevet med blokkbokstaver i fjeset på gutten vår når vi ba ham pakke opp. Etter mye riving og sliting i gavepapir fikk han øye på innholdet... For et fantastisk gledesutbrudd<3 rett før sengetid! Som selvsagt resulterte i at "motosagen" måtte være med ned i senga til natta.
Gutten avslutta dagen med : "Elsker deg pappa", før han pakka dyna godt rundt saga si. Det finnes ikke større gleder i livet enn å kunne glede andre.

Kveldstur for deg og meg

Torsdag fant jeg og Didriksen fram turskoa og bæremeisen, og satte kurs for en plass jeg ikke har vært på siden ungdomsskoleåra (og det begynner jo jammen å bli ei stund sia)..
En virkelig perle, og en godt bevart "hemmelighet" blandt lokalbefolkningen i Lillehammer.
 Sundgaarden, rein idyll ved Gudbrandsdalslågens bredd.

Stedet har en historie, og det bærer det preg av :) I de seinere åra har en av ungdomsskolene i Lillehammer fått leie stedet, slik at det er blitt pusset opp og gjort i stand til bruk som "skolehage".  Og derfor har jeg fått kjennskap til stedet. Jeg har hatt mange timer med luking, planting, rydding og vasking i Sundgaarden. Det var her vi fikk lære om lågåsildfiske, og det var her vi fikk koke neslesuppe på den gamle komfyren. Vi var der før jul, og da ble det kokt grøt, og minnene er uendelige!
Det var moro å finne igjen stien under brua, og gå langs jordekanten inn i hagen på dette flotte stedet igjen. Litt forandret var det nok blitt siden sist jeg var der, men ikke mer enn at det var moro å være tilbake.
Didriksen storkosa seg med ei vannkanne og alle blomstene. Han LØP opp og ned på stien mellom huset og låven, og hadde hele tiden noe han skulle vise fram. Her er det maur på en stein som fanger oppmerksomheten :)

Heretter blir det nok flere "kveldsmatturer" til Sundgaarden om sommeren :)

Sommer kommer.....tror jeg?

Hvor skal man begynne??
Denne våren/tidlig sommeren har vært særdeles innholdsrik! Faktisk så innholdsrik at det er vanskelig å forestille seg hvor man skal begynne.
Det har vært hektisk, til tider utrolig stressende (på grensa til utmattende), men ikke minst verdt det!
Det har vært bryllup, streik, jentetur til Stockholm og festligheter både blant venner og kollegaer :)
Det har vært regn, snø og innimellom bygene, tildels lettskyet med innslag av pent vær....
Det har vært moro! Det har vært LIVET!

Så, nok om det :)

Denne uka legger jeg inn siste gir før sommerferien skal få komme å kidnappe meg i noen uker :) Jeg kjenner det stresser meg at sommerferien allerde står på trappene. Det er jeg IKKE KLAR FOR!
Jeg har så mye jeg skulle gjort, og så mye jeg skulle ønske jeg kunne gjort.
Og denne sommeren har jeg INGEN PLANER! Det stresser meg kanskje mest av alt... Prøver å se på litt turer, men når skal det passe?

Tipper sommerens utskeielse blir investering i en GEDIGEN hengekøye på verandaen, og så tilbringer jeg ferien der! Helst dag og natt... til musikken av "vindspillet" som jeg fikk av mamma i Stockholm. Kommer aldri til å glemme den søte søte mannen i China-butikken. Tålmodig åpnet han den ene esken etter den andre for å finne DET vindspillet... For jeg skulle ikke ha de andre, jeg skulle ha det med skilpadde på! Og som den bortskjemte drittungen jeg følte meg som da han nådde fra til den siste esken....skjønte jeg at betydningen av skilpadda på pengene ("Långt liv, långt liv i rikdom", sa China-butikkmannen) var innen rekkevidde. Søte, lille mannen!
Nå henger det fine vindspillet på verandaen her på Solbakken. Måtte flytte på det litt i dag, slik at vinden fikk tak :) Det spiller så fint!

I Stockholm fant jeg også verdens deiligste haremsbukser i lin på Olars Ulla. En liten hyggelig butikk i Gamla stan. I første omgang så kanskje ikke butikken ut som den var for meg, men mamma hadde sett navnet i et blad og skulle innom for en liten titt. Det første jeg drar ut av hylla: en grå haremsbukse med knapper på...  Og i det en av de søte damene som jobbet der dukket opp i en stripete en, visste jeg at jeg hadde kommet til himmelen! I frykt for å bli en såkalt moteblogger, holder jeg meg for god til å legge ut diverse bilder. Det jeg kan si, er at jeg er fullstendig overbevist om at de kommer til å passe perfekt til hengekøyetilværelsen min <3

Stockholm hadde selvfølgelig mye annet å by på, kunne sikkert kjøpt halve byen om jeg hadde mulighet :) Mange trivelige små butikker i Gamla stan, båtsightseeing, museer, gallerier, slott, tivoli....OSV
Må si jeg er imponert over småsøstrenes tålmodighet og vilje til å bruke beina som fremkomstmiddel :)  Det er ikke ofte man får mulighet til et sånt avbrekk fra hverdagen, så at mamma kunne finne på å gi meg en tur i bursdagsgave, det er jeg veldig takknemlig for!
Mamma har også blogget om turen:  Prinsessene fra Svinestien :)

Så får man vel avslutte med å si at man håper sommeren dukker opp snart.... slik at det kan bli flere turer :)

TUDELS!

Søtt om hybelkaniner <3

Tror ikke støvsugeren blir mye brukt etter dette møtet..

En ny vår...?

Jeg fant, jeg fant.... Eller, fant igjen.
Tingenes tilstand er nesten som før, kanskje litt mer kaotiske, men nesten ikke nevneverdig. Didriksen blir snart to år.....TO ÅR! Skal hilse og si tida flyr i godt selskap.
For godt selskap er han hvertfall! Han har humor og sjarm, han er snill og varm, og han er rett og slett like fantastisk som jeg ønsket han skulle bli :) Krysser fingra for at han fortsetter slik!
Han bobler over av nye ord (står kanskje i fare for å bli skravlet høl i hue på av noen andre enn meg selv?), viser at han vil være litt selvstendig, men også at han setter pris på de rundt seg. Blaute kyss og laaange gode klemmer er hverdagskost vårsola i på Solbakken :) Øyeblikkene man ikke får nok av... Og jeg gjør alt jeg kan for å få dem med meg.
Jeg glemmer å skrive dem ned, jeg glemmer å ta bilder....Jeg glemmer til og med husarbeidet (ooops!), men å glede meg over livet sammen med barna mine glemmer jeg IKKE!
Jeg leste denne, og tenkte at dette er virkelig noe en bør tenke over...

Man veit jo ikke hva som skjer... I morra, til sommern, neste år, om femten år... Og prisen på lykke er jo ikke så høy? Ikke så vidt jeg veit i alle fall.

Så jeg gir meg selv en ny sjanse. Koser meg med skribleriene mine, og tenker at denne lille stunden skal jeg jammen unne meg. Jeg unner meg noen få minutter med refleksjon før jeg tar kvelden. Hvertfall i kveld...

Våren er kommet til Solbakken. Didriksens jordbærplanter han små grønne skudd, sola varmer og gårdsplassen er gjørmete og fin. Et eldorado for en toåring i gummistøvler!
Så skulle våren også komme til meg. Den lille dråpen av taterblod som måtte finnes i min kropp bruser...og det frister med små og store reiser. Man blir mer effektiv i alt man gjør, og i dag fikk jeg også tid til et lite innelggg her...

Andrine

Førjulskos på Solbakken

Da var jammen Desember kommet ramlende inn over dørstokken på Solbakken.
Tida flyr, og mor får det for travlet for blogging når Didriksen også begynner å fly, hoppe, klatre, løpe, kokke, spille og alt det han måtte finne på. Utviklinga går i et rasende tempo, men selvsagt ikke unormalt sammenlignet med andre barn :)

Desember har heldigvis mye å by på som det er verdt å ta seg tid til.
Baking, rydding, pynting og familiekos. Og i dag, når Solbakken viser seg fra sin beste side med solskinn og gnistrende snø, er det hyggelig å invitere familie og venner på litt førjulskos. Pepperkakebaking stod på planen i dag, og det fikk bli ungenes oppgave:)
Litt usikker på om mesteparten av deigen gikk til kake eller mage, men det tok ikke lang tid før den gode lukta av nystekte pepperkaker fylte kjøkkenet. Litt gløgg til de voksne,en bolle med mandariner og praten om løst og fast laget en hyggelig atmosfære for de små bakermesterene.

En stor grautkjel ble satt på varmen, og middagen ble tilberedt :) Til og med nissen på låven måtte få en porsjon... Selv om det ble litt skummelt og liste seg ut igjen.

Det er ikke ofte en tar seg tid til å bruke en hel dag på disse enkle tingene, men når man først gjør det, så får man da også se at hvert sekund teller. Og man sitter igjen med en følelse av at livet er meningsfyllt og fullt av ØYEBLIKK!

Og med yndlingsmusikken på øret,tente lys i huset og ro i sjelen, velger jeg å legge vekk lap-top og sosiale medier til fordel for et evigvarende strikkeprosjekt.....

Published with Blogger-droid v1.7.4